Lovet være Herren !

Da bryter lovsang i fra sjelen ut €¦
Luk.2.13-14

"Og straks var det en skare av den himmelske hær sammen med engelen, og de priste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene!"

Jesus var i ferd med å komme til jorden i et menneskes skikkelse. Guds frelsesplan, mysteriet som gjennom hele det gamle testamentet hadde blitt forutsagt, var i ferd med å åpenbares. Verden som lå i mørke skulle få se et underfullt Lys. 

En skulle tro den syndefulle verden ga akt på Guds kjærlighetsgjerning og i takknemlighet fylte jorden med lovsang. Men Kristi første komme foregikk i all stillhet. Alt var skjult for det menneskelige sinn og viten.

Men det var noen unntak; blant dem Simeon og Anna i templet, og her noen gjetere ute på Betlehemsmarkene. Engelen forkynte budskapet, noen enkle gjeterhjerter tok i mot og fikk skue inn i Guds undergjerning, og med ett fyltes himmelen. Betlehemsmarkene lyste av Guds herlighet og sangen, lovprisningen og takken steg som et brus til den Høyeste.

Er det ikke slik? Når våre øyne åpnes og vi får se Guds godhet og nåde mot oss, da bryter lovsang i fra sjelen ut.

Et gjensvar
Lovet være Herren! Hvilket kraftfullt uttrykk. Så fylt av tro og begeistring og så spontant. Ikke et tillært uttrykk, eller en frase, men et naturlig gjensvar fra et hjerte som har blitt overveldet av Guds godhet.

2. Mosebok 14.30  €“ 15.3, 20-21

"Slik frelste Herren Israel fra egypternes hånd på den dagen €¦Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren. De brukte disse ordene: Jeg vil synge for Herren, for Han er høyt opphøyd!...Mirjam svarte dem: Syng for Herren, for Han er høyt opphøyd! Hest og kriger har Han styrtet i havet!"

Herren utfridde Israel av egypternes hånd. Han kløvde havet, førte dem over på tørt land og lot hele egypterhæren drukne i havet. Hvilket herlig eksempel på at Gud er mektig å utfri dem som klynger seg til Ham!

Umiddelbart etter at Israel var kommet over til den andre siden, startet lovsangen. Folket behøvde ingen påminnelse. Alle hadde de sett Guds storhet, alles hjerter var berørt og ingenting kunne holde lovsangen tilbake.

Gud lengter etter å åpenbare Sin godhet og nåde for Sine barn slik at hjertesangen igjen og igjen kan stige mot himmelen. Han vil ikke at sangen skal stilne.

Salme 147.1

"Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud. For det er herlig, og lovprisning sømmer seg."

Salme 13.7

"Jeg vil synge for Herren, for Han har gjort så mye godt mot meg."

Sangen skal ikke først og fremst synges fordi vi må, men komme som et gjensvar. Gud vil møte oss i vår hverdag. Om Han ikke deler et stort Rødehav for oss, så ønsker Han å bøye seg ned til oss i vår hjelpesløshet og bønnhøre oss i den rette tid (2.Kor.6.2). Når vi opplever Guds godhet, vil vårt hjerte gi respons  €“ Lovet være Herren!

De har vært der
Hvor ofte leser vi ikke i salmene om Guds undergjerninger i skapelsen. Det virker som om salmistene aldri fikk øst denne kilden tom. De maler ut om Guds skaperverk med levende ord inspirert av Ånden.

Det er forfriskende for sjelen å synge slike sanger. En forstår at salmistene ikke bare gjengir noe Gud har gjort i fordums tid. Nei, i inderlig bønn til Gud, har deres øyne blitt åpnet og de har fått skue inn i det. De fikk se et glimt av Guds storhet i skapelsen og Ånden inspirerte dem til å sette dette ned på papiret.

Hvem av oss har vel ikke sunget "Jeg vil elske det eldgamle kors" og kjent at det er noe spesielt med denne sangen. Det er som om salmisten har vært der - fått et glimt av Golgata  €“ og så satt musikk til.

Hvor velsignet er det ikke når Ånden salver våre øyne og vi får se et glimt av Guds gjerninger i fordums tid.

Hvordan kan det bli mer "Lovet være Herren" i våre liv?
Vi ønsker vel alle at det skulle vært litt mer "Lovet være Herren" i vår hverdag. Det er sjelden et problem at vi blir for opptatt av å lovprise Ham. Tvert om så hender det vel oss alle at vi kan se oss tilbake på perioder i våre liv, der sangen nesten helt har stilnet. Kanskje er det slik i dag for mange, at hjertets sang ikke lenger lar seg høre?

Sangen skulle ikke bare lyde på søndager når våre kirker og bedehus fylles, men hver dag skulle være en mulighet til å gi Gud ære.

"Jeg kan ikke synge" sier du kanskje. Når jeg her snakker om sang og pris til Gud, dreier det seg ikke om dyktighet til å synge, eller mangel på dette. Her er vi alle like innfor Gud. Han lytter til hjertet  €“ et ydmykt, sønderbrutt hjerte som vender seg til Ham i takknemlighet, vil Han ikke forakte (Salme 51.19).

Vi har sett at lov og takk til Gud ikke bare er et godt rituale vi som kristne har. Selv om det også er en viljeshandling, er det sterke elementer av Guds godhet mot oss eller Åndens åpenbarelse av Guds gjerninger som bidrar til at vår sjel fylles med sang.

Hvordan kan vi få oppleve at hjertet oftere fylles og flyter over? Jeg vil her dele noen enkle tanker som jeg håper kan være til oppmuntring.

1. Bøy deg ned

Mika 6.6-8

"Med hva skal jeg komme fram for Herren, når jeg bøyer meg ned for den høyeste Gud?...Han har kunngjort deg, du menneske, hva som er godt. Hva søker Herren hos deg, annet enn å gjøre rett, å elske barmhjertighet og å vandre ydmykt med din Gud?"

"Bøy deg ned, bøy deg stille ned ved Hans kors €¦" lyder sangen som proklamerer at Jesus er Herre i våre liv. Tenk hvilken nåde å få bøye seg ned i ydmykhet innfor Mesteren. I Hans nærhet behøver vi ikke prestere eller skjule. Her kan vi legge av oss alle byrder og all stolthet, falle ned i Hans velsignede hånd og la Ham være Herre.
Alle har vi vel erfart hvor lett ydmykheten kan avta og våre hjerter igjen kan ønske å gå sin egen vei. Denne veien, hvor vårt eget dominerer og hvor det ikke er rom for "den andres" eller for Guds rikes tjenersinn, blir fort tung å vandre.

La oss i ydmyk bønn komme til Herren og overgi alt til Ham.

Luk. 1.51-53

" €¦Han har spredt dem som er stolte i sine hjertes tanke. Han har støtt ned de mektige fra sine troner, og opphøyet de små. Han har mettet de sultne med gode gaver, og de rike har han sendt tomhendte bort."

Bibelen beskriver ikke det å bøye seg for Gud som en engangsforeteelse. Det beskrives mer som en måte å leve på; et liv i tillit til og avhengighet av Gud.

I Lukas ser vi beskrevet to forskjellige prosesser. I den ene prosessen ser vi mennesket er beskrevet som stolt, mektig og troner og som rike. Dette beskriver menneskenaturen. Hvor lett kan ikke vårt hjerte opphøye seg og få en følelse av å være rik og klare seg selv. Dårskapen i vår menneskenatur sier vi klarer oss uten Gud.

Hva gjør Gud i denne prosessen? Han sprer, støter ned og sender tomhendt bort. Hvorfor? For at mennesket skal se sin avhengighet av Ham. Målet er samfunn mellom Gud og Hans skapning.

I den andre prosessen beskrives menneskene som små og sultne. Disse møter Gud på en helt annen måte enn de førstnevnte. Disse opphøyer Han og metter med gode gaver.

Matt. 5.3,6

"Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet."

Må Herren hjelpe oss å være ringe i oss selv og se hvor avhengige vi er av Han hver dag. La oss bøye oss, og forbli bøyd, slik at vi kan oppleve at Han reiser oss opp i enhver situasjon.

2. Bli fylt av Ånden

Luk.10.21

"I samme stund frydet Jesus seg i Ånden og sa: Jeg takker deg Far €¦"

Her ser vi hvordan Jesus ble fylt med Den Hellige Ånd, frydet seg og takket Faderen.

Den Hellige Ånd gis til den som ber (Luk.11.13). Hvor vi er avhengige av at våre tomme kar fylles med Guds livgivende Ånd. Når vårt beger flyter over, salves våre øyne og vi ser Herrens godhet mot oss.

"Bli fylt av Ånden", sier Paulus til Efeserne, "slik at dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, idet dere synger og spiller i deres hjerter for Herren" (Ef. 5.18b-19).

3. Vent på Herren

Salme 40.2

"Jeg ventet og ventet på Herren. Og Han bøyde Seg til meg og hørte mitt rop."

Gud ønsker å møte Sine barns behov. Han lengter etter å strekke Seg ned å røre ved våre små eller store problemer. Han er en Far og vil dra omsorg for Sine barn.

Ofte tror jeg vi har ropt og Gud har hørt, men vi har ikke opplevd det salmisten beskriver om at Gud har bøyd Seg ned. Hvorfor?

Hva er grunnen til at Herren ikke alltid kommer med en gang? Tvert i mot virker det som om Han ofte drøyer.

Svarene kan være mange. Kanskje det ikke er den rette tid å bønnhøre enda, kanskje bruker Han situasjonen vi befinner oss i til å lære oss noe før Han utfrir, kanskje vil Han se om vi er villige til å vente €¦

La oss dvele litt ved dette siste. Hvorfor er ikke vi villige til å vente? Om ikke Gud svarer umiddelbart, så vet vi jo ut fra Hans ord at Han svarer i rette tid og at Han aldri kommer for sent. Rastløsheten og oppgivenheten kan lett få oss bort fra møteplassen, der Gud har tenkt å røre ved oss om vi bare er villige til å vente.

Salme 42.12

"Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor sukker du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise Ham, mitt åsyns frelse og min Gud."

4. Velt din vei over på Herren

Salme 37.5

Velt din vei på Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det."

Tenk på alt det vi gjør, som Herren skulle ha gjort. Vi tar så lett skjea i vår egen hånd og forsøker i vår egen kraft å få til ting. Det er så inngrodd i oss at vi skal klare oss selv.

"Velt din vei på Herren", betegner et liv i tillit til Ham alene. "Han skal gjøre det", viser frukten av et slikt tillitsfullt liv. En sjel som hviler i nåden, stoler på Gud og elsker Han, vil sannelig oppleve at Han er trofast.

Hvorfor har noen mer "Lovet være Herren" i sine liv enn andre?
Kanskje lever noen i et mer tillitsfullt forhold til Herren slik at Han oftere får vist dem Sin nåde?

Kanskje har noen fått salvet sine øyne slik at de ser mer av alt Gud har gjort og gjør for dem?

Alle tror jeg vi en dag vil bli overrasket når vi i fullhet får se alt hva Han gjorde for oss her nede i vårt jordiske liv. Han er mange ganger nærmere enn vi tør forestille oss. Kanskje i de stunder hvor Han virker fjernt borte, er Han nærmere enn noen gang? Når vi tror vi går alene, kanskje det nettopp er da Han bærer oss?

Alle de ting i vår hverdag, som vi i vår overflod her i den vestlige verden tar for gitt, er kanskje ikke bare tilfeldig og en selvfølge. Maten vi spiser, klærne vi kler oss i, kropp og helse, sanser og følelser, hver dag vi får leve  €“ er ikke alt dette egentlig et tegn på Guds omsorg og godhet? Må Herren salve våre øyne så vi får se Hans godhet imot oss.

En ting er i alle fall sikkert; Gud gjør ikke forskjell. Alle Hans barn er like mye Hans favoritter og har like stor tilgang til Hans nåde.

Er det noen grunn til noe "Lovet være Herren" i ditt og mitt liv?
Alle vil vi vel svare ja på dette spørsmålet. Enten om vi opplever det slik eller ikke, vil vel vår kristne "moral" fortelle oss at, jo dette er det grunn til for alle kristne.

La oss se bort fra vår tillærte moral for et øyeblikk.

Kanskje vi ikke opplever det er noen grunn til noe hjertelig "Lovet være Herren". Kanskje sangen i hjertet har stilnet.

La oss ikke da ta på oss en maske og ikle oss de rette ordene. La oss heller gå til vår Mester slik som vi er. Han vil ta i mot oss. Be Ham ta over roret og styre veien. Be Ham gi tålmodighet og håp til å vente. Be Ham salve våre øyne slik at vi ser.

Han er trofast og vil gi hvile (Matt.11.28). Og der i Hans nådes hvile dras våre øyne lett mot frelsesverket på Golgata.

Tenk- Han frelste oss! Lovet være Herren!

Gud velsigne deg!