Reis deg varder !

Jer. 31,21a "reis deg varder langs veien, sett opp veivisere! La ditt hjerte være rettet inn på hovedveien, den veien du gikk på før"
Fjellvardene
For deg som er fjellvant er sikkert kjennskapen til vardene kjent. Kanskje har du kun sett vardene som er i fjellet, uten å tenke noe særlig videre over deres funksjon. Kanskje er du godt kjent med vardene og kan bruke de til og orientere deg i dag og kjenner til deres historiske bakgrunn.

Varder er blant annet "løypemerker" som skal hjelpe og lede oss til å finne fram i fjellet

Når vardene brytes ned mister vi muligheten for å finne retningen og å orientere oss i fjellet etter vardene.

Et ikke helt ukjent fenomen i dag er såkalte "falske" varder. Det kan være varder som er satt opp i fjellet av personer som ikke skulle ha bygd varder.
Det kan i verste fall være meget farlig hvis andre varder settes opp da de kan lede oss vill fra den opprinnelige rette kursen som er tilrettelagt gjennom de "originale" vardene.
En varde kan virke kjedelig og uinteressant for en som ikke vet om og kjenner til vardens funksjon, men varden kan være forskjellen på død og liv i en krisesituasjon.
Åndelige varder
Vi kan overføre vardefunksjonen fra det fysiske fjellet til vårt åndelige fjell og vår vandring etter disse Åndens varder.
Gud har i sin godhet og nåde til oss gitt oss flere "varder" som skal hjelpe oss å finne veien og å forbli på den til vi kommer hjem.

Vi er pilegrimer som har lagt ut på en lang vandring, en vandring til vårt hjemland, Guds bolig, den evige staden, det nye Jerusalem. Der venter kongenes Konge på oss, der er ingen sorg og tårer, men Gud er alt i alle
Vandringen kan være lang og til dels svært krevende, men ved hjelp av Herren når vi målet. Ingen kristen pilegrim kan klare denne vandringen uten å være overgitt Guds nåde og følge Herrens veier.
Veien kan til dels være full av "slanger og skorpioner", men ved å gå på den smale sti etter vardene, med Kristus og Ånden som lys, vil vi kunne seire i alle prøvelser og overvinne alle hinder som vil frarøve oss det evige liv.

Noen av vardene
Som sagt har Gud gitt oss flere varder som skal lede og hjelpe oss fram på veien til evigheten. Vi skal nå i korthet se på noen av de merketegnene som er gitt oss for å gå på den smale vei som fører til Guds evige himmel.

1. Guds Ord, Bibelen

 2 Peter. 1,19
"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å holde fast på, som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr, og morgenstjernen går opp i deres hjerter"

Salme 119, 105
"Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti"

Guds Ord, Bibelen er vår sikreste åpenbaringskilde både til å kjenne Faderen, Sønnen Og Den Hellige Ånd, men også til å kjenne veien vi skal gå på.

Ordet er sannhet og det leder oss inn i den fulle og hele sannhet om oss selv og om Gud.
I det øyeblikk vi mennesker vil forandre, fjerne eller se bort fra hele eller deler av Guds Ord, da har vi begynt å rive ned en livsviktig varde.

Det profetiske ord har i alle tider vært rettesnoren og livsgrunnlaget for den kristne troen.
I Ordet finnes, trøst, rettledning, formaning og alt annet godt som leder oss inn til det evige liv.

Bibelen er ingen "mørkebok" full av negative regler for menneskene. Bibelen er den bok som gir liv, Guds Ord, ja Kristus selv er Ordet, det er dette vårt indre menneske lever av.

Matteus 4,4
"Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."

Guds Ord styrker vårt indre menneske og gir kraft til pilegrimsferden, det leder oss trygt utenfor alle farer og det gjør slik med den som følger det at han blir spart for en mengde bekymring og problemer.

I Bibelen møter vi en person. Jesus Kristus, frelseren, kommer oss i møte og vi kan se Ham slik Han er.
Bibelen viser oss Guds ansikt og vesen på en måte som er umulig uten Ordet.

Ordet lærer oss hva som er Guds vilje og det viser vei i en jungel full av menneskemeninger, ideologiske og humanistiske tanker og systemer. Alt dette er jo i og for seg greie ting, men det kan ikke lede mennesket til frelse.
Man skal ikke ha mye fantasi for å skjønne hvor vanskelig og avstumpet det ville være å leve Kristuslivet uten kjennskapen til Guds Ord, Bibelen.


 2. Bønn

Neste varde vi skal se på er bønn. Bønn hører tett sammen med Ordet. Apostelen Peter snakker om viktigheten av bønnen og Ordets tjeneste.

Apostlenes gjerninger 6,4
"Men vi vil hele tiden holde oss til bønnen og til Ordets tjeneste"

Apostelen Paulus skriver til Tessalonikerne "Be uten opphold" (1 Tess. 5,17).
 
Bønn er vårt samfunn, ja vårt livspust med Gud. Uten bønnen uteblir selve livet. Kjærlighetens kanal er selve bønnen. Det er i bønnen vi virkelig kan smake Guds godhet, høre Hyrdens røst og lære Hans Ånd, Den Hellige Ånd, Han som også er Gud, å kjenne.

Det er i samtalen med Herren vi får del i det overflodsliv som Gud vil kanalisere ned til oss, sine barn. Bønnen leder oss inn i livet som finnes skjult i Ordet, og det hjelper oss til å motta det Livets Ord som er mektig til å levendegjøre oss i Guds Ånd.

I bønnen oppøver vi vårt hjerte til å elske Herren og til å ta imot Hans veldige kjærlighetskraft. I bønnen samtaler vi med vår Mester og lærer oss å lytte til Hans røst.

Uten bønn, tørker vi rett og slett opp i vårt åndsliv og forblir lett ufruktbare.
Bønn er på lik linje med Guds Ord, et uuttømmelig tema. Den som ber i ånd og sannhet får aldri nok av Gud, tørsten etter mer, driver oss dypere inn i Guds hjerte.

Å sitte ved Jesu føtter for å være nær Ham am og å lytte til Haner helt nødvendig.

Lukas 10,42
 "Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne."

I bønnen får vi erfare og smake på himmelen; den oppildner vårt håp og gir oss glede i hjerte. Bønnen gir liv inn i ånden, og kjærlighetsbånd etableres mellom Skaperen og skapningen.


3. Kirkehistorien

En annen og svært så viktig varde er den tid som har vært før oss.

Hebreerbrevet 13,7
"Husk på deres veiledere, de som har talt Guds ord til dere. Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd!"

I tidligere forgangne tider har kirkens menn og kvinner måtte stride for sin tro og lære. De møtte vanskeligheter som de måtte overvinne. Ved nitidig gransking av skriftene og ved å forme ut tros- og læreartikler, har oldkirken og tidligere pilegrimer gitt oss en uvurderlig skatt av visdom og lærdom som vi alle kan øse ut av i dag.

Kirkehistorien er full av enkle menn og kvinner som oppdaget skjulte skatter. Visst finnes det mørke flekker også fra de gamle tider, de var mennesker slik som oss, men vi kan hente fram rikedommer og lærdommer fra de som nådde målet og bevarte sin tro like inn i døden.

Peter Halldorf, pinsepastor og forfatter sier:

"Mange av svarene på hvorfor vi tror og handler som vi gjør, ligger skjult i fortiden. De må vaskes fram eller graves ut. Den som skaffer seg kunnskap om historien, lærer også å kjenne seg selv. Når vi gjør det til en vane å se bakover, får vi hjelp til å orientere oss i nåtiden"

(Forordet i "21 kirkefedre" av Peter Halldorf)

I den nytestamentlige kirkens 2000-årige virksomhet, er det med tiden fremskaffet et vell av visdom, erfaring og oppdagelser av åndelige sannheter.

Dette er intet mindre enn et berikende skattkammer for oss som tror på den samme Gud som kirkens overgitte har søkt i seklene opp igjennom historien.

Vi kan lære av deres liv. Noen har gått opp veien i Kristi fotspor og de både minner og hjelper oss i å ta vare på de evige verdiene og den fagre skatt som er oss overgitt i den Hellige Ånd som ved troen bor i våre hjerter.

Det finnes en sammenhengende kjede av apostler, kirkefedre, eremitter, munker, martyrer, prester, evangelister, lærere, ja troens vitner som har bevist en gang for alle at Gud er trofast og hjelper oss å nå fram til de evige boliger.

De har holdt ut lidelse, forfølgelse, missforståelser og andre prøvelser. De bevarte troens hemmelighet i sitt hjerte. De gav Gud ære og de elsket Kristus like til enden. Disse kan vi hente inspirasjon og mot fra. De er nå i himmelen og venter på at vi som lever i dag skal nå frem til herligheten sammen med dem.

Dette skattkammeret er fullt av rikedommer og det beriker den som vil ta til seg deres livslærdom og ikke minst de forbilder vi har i deres ydmyke og tålmodige vandring. De nådde målet og vi kommer etter.

4. Samfunnet med de troende

Apostlenes gjerninger 2,42
"og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene."

Menigheten er som et legeme og vi er alle lemmer som tilhører det samme legeme. Gud har gitt oss samfunnet med hverandre i Den Hellige Ånd som et samlende og styrkende fellesskap. Det å komme sammen og bli oppbygd på sin høyhellige tro i et fellesskap hvor man både "gir og får" er avgjørende for vår åndelige vekst.

Vi hjelper hverandre frem og sammen med alle de andre hellige kan vi fatte bredden, lengden, dybden og høyden i Kristus (Efeserne 3,18).
Det å ha en tilhørighet og et sted hvor man kan lovprise og tjene Gud sammen med andre mennesker gir fornyelse og kraft til å gå videre i sitt kristenliv.

I fellesskapet blir vi også slipt og tilpasset hverandre "som jern slipes av jern, slik slipes mannens framferd av sin venn" (Ord 27,17).

I fellesskapet kan vi også be for og med hverandre, korrigere og bli korrigert, oppbygge og bli oppbygget, dele ut av våre nådegaver og bli betjent av andres nådegaver.

Felleskap gir også en nødvendig justering og korrigering av den enkelte. I dag hvor verden er blitt så liten, har vi også gode muligheter for å få input fra andre kristne i andre kulturer og med en annen bakgrunn. Dette skjerper troen og utfordrer oss på en positiv måte og helheten hjelper oss til å se mer av Guds storhet.

5. Takknemlighet

1 Tessalonikerbrev 5,18
"takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus"

Salme 103,2
"Min sjel, lov Herren og glem ikke noen av alle Hans velgjerninger "

Salme 50,14
"Ofre takkesang til Gud, og innfri dine løfter til Den Høyeste! "

Det å leve med et hjerte fullt av takknemlighet først og fremst til Herren for vår frelse, men også for alle andre gode gaver vi har mottatt, gjør godt for oss mennesker.

1. Tessalonikerbrev 5,18
"takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus"

Takknemlighet gir glede og hjelper oss til å se lysere på omstendigheter som til tider kan være vanskelige og vonde.

Den som har et takknemlig hjerte vil også fryde seg i sin Gud og elske Ham enda sterkere.
Takknemligheten holder hjertet borte fra bitterhet og misunnelse. Et takknemlig hjerte gjør oss fornøyd og ikke misfornøyd.

Bibelen sier vi skal takke under alle forhold. Vi kan lære oss å takke Gud og være takknemlig i vårt hjerte under alle forhold. Dette er med på å ta bort motløshet og de negative tanker som lett vil dra oss bort fra Guds fred.

Takknemlighet gir balsam og glede i sjelen. Det hjelper oss å holde blikket på Guds godhet og på alt det vi har fått, mer enn alt det vi av en eller annen grunn ikke har fått.

Takk gode Gud, som har gitt oss av sin hjelp, ved Hans nåde vil vi trygt kunne holde oss til veien.

Holder vi oss til Guds varder, skal disse være våre veivisere slik at vi forblir på den smale sti.
Amen.

Gud velsigne deg!