Som Jeg har tilgitt dere

Det møter oss alle.
Alle har vi vel opplevd å komme i den situasjonen at vi har gjort noe dumt. Noe man virkelig angret på og som en skulle ønske var ugjort.

Eller kanskje det motsatte har skjedd. At andre har gjort noe mot deg som var både urettferdig og smertefullt, ja kanskje til og med gjort med overlegg.

I forkynneren står det at tid og hendelser møter oss alle (Fork.9.11).
Hvor sant og hvor treffende er ikke dette! Spørsmålet blir derfor ikke om vi kommer til å komme opp i slike situasjoner eller ikke. Det som blir spørsmålet og som er viktig, er hvordan vi håndterer det eller reagerer når slike situasjoner oppstår.

Grunnen til at dette er så viktig, er at slike situasjoner gjør noe med oss, enten vi er klar over det eller ikke. Som mennesker er vi forskjellige og vi reagerer forskjellig. Og det er nettopp måten vi reagerer på, eller hvordan vi håndterer slike hendelser, som avgjør hva som skjer med oss og hva det er som vil påvirke våre liv.

Det finnes mange måter å reagere på. Vi kan reagere med selvforsvar, vi kan skylde på andre, bli sinte, vi kan ønske å hevne oss på den eller de som gjorde oss ondt, vi kan bli fylt av bitterhet, eller vi kan gå inn i forkastelse, eller trekke oss unna, osv. Felles for alle disse reaksjonene er at de på sikt kan gjøre stor skade.

Tilgivelsens vei.
I begge tilfeller, om det er vi som har gjort urett mot andre, eller om det er andre som har gjort urett mot oss, så er det kun én måte å takle dette på som er akseptabel for Gud. Gud har gitt oss mulighet til å gå tilgivelsens vei og på denne måten kan vi takle slike problemer på en guddommelig måte.

La oss se hva Bibelen sier om slike reaksjoner vi nevnte ovenfor og hva den peker på som eneste holdbare løsning.
Ef. 4.32
La all bitterhet, vrede, sinne, skrik og ond tale være langt borte fra dere, sammen med all ondskap.
33. Og vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

I  tilgivelsen finnes Guds kjærlighet, Hans nåde og Hans barmhjertighet åpenbart.

Gud ønsker å tilgi.
At Gud ønsker å tilgi oss mennesker våre overtredelser har Han demonstrert for hele verden, da Han Gav Sin egen Sønn som et offer for oss. Gjennom Jesu offer på korset,  har vi fått forlatelse, eller tilgivelse for våre synder.
Kol.1.14
I Ham (Jesus) har vi forløsningen Ved Hans blod, syndenes forlatelse (tilgivelse).
Ef.1.7
I Ham har vi forløsningen Ved Hans blod, tilgivelse for overtredelsene, etter Hans nådes rikdom.

Hva er tilgivelse?
Hva er tilgivelse, eller hva inneholder den?
Tilgivelse betyr; å tilgi, å benåde, å ettergi, å forlate og å annullere. Ta litt tid og tenk over hva disse ordene betyr.

Sann og ekte tilgivelse er ikke noe lettvint, noe vi bare skulle bruke for liksom å ha sagt det fordi det høres fint og kristelig ut. Man kan aldri tvinge et menneske til å tilgi. Det må komme fra et angrende og oppriktig hjerte. Vi må mene det når vi sier det.

Det betyr ikke det samme som at alle våre følelser nødvendigvis er med på dette. Det er viktig å huske på at tilgivelse ikke baseres på våre følelser, men at det er en viljeshandling på Guds Ord.

Det å tilgi noen, kan i noen tilfeller være en prosess. Vi tilgir med vår vilje og med et ønske om å gjøre det som er rett. Samtidig kan det som har med følelseslivet å gjøre trenge litt lengre tid før vi opplever at vi tilgir med hele vårt hjerte. Det er helt klart at Gud er i denne prosessen og at Herrens legedom og kraft kommer oss til hjelp i vår svakhet.

Det finnes mange vitnesbyrd hvor vi kan lese om hvordan mennesker har opplevd at Herren gav dem nåde til å tilgi av et helt hjerte. Tilgivelsen løser også ut Guds frihet i de områdene som kan ha vært bundet opp i utilgivelse. På denne måten blir det å leve i tilgivelse mot vår neste, en viktig del for oss selv også i vår vandring med Herren.

Skal man prøve å gi en beskrivelse av hva tilgivelse egentlig er så må det være noe slikt som;
Å avstå fra sin rett og ethvert ønske om å få noen dømt eller straffet for det de har forbrutt seg imot oss og ikke lenger holde det opp imot dem. Samt  å la Gud ta seg av hele situasjonen  og la Ham få være den som dømmer.

Vi trenger aldri å "hjelpe" Gud. Det er bare Han som vet hva som bor i menneskehjertet og det er bare Han som kan røre ved dypet av det.

Tenk tilbake på hva ordet tilgivelse innebærer; man "forlater" kravet om og retten til å få noen dømt og man "annullerer" eller trekker ønske om straff tilbake og man tar det ikke opp igjen. Det er "forlatt," borte som om det ikke har eksistert. Når vi tilgir av hjertet, løser vi mennesker ut i frihet.

Tilgivelse er tosidig.
På den ene siden mottar vi den selv og på den andre siden så gir vi den til andre.

Bibelen sier klart at når vi bekjenner vår synd innfor Gud, så tilgir Gud oss.
1. Joh.1.9 sier: Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Dette skjer med det samme vi ber. Tilgivelse virker med det samme. Når Gud har tilgitt, så holder Han det ikke lenger opp imot oss. Han går ikke og tenker på det for så plutselig å ta det opp igjen. Nei, Bibelen sier at Han kommer det ikke mer i hu.

Heb.8.12 sier: For Jeg vil være nådig overfor deres urett, og deres synder og deres lovbrudd skal Jeg aldri minnes mer.

Er ikke det fantastisk! Det er viktig at vi ser dette. Da kan vi vandre med frimodighet og glede. Når Gud tilgir oss på denne måten, så sier Bibelen at vi er skyldige til å gjøre det samme mot andre.

Så den tilgivelsen vi gir andre når de har forbrutt seg mot oss, er ment fra Guds side å være av samme slag som den Han selv gir oss.

Ef.4.32 sier: Og vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Kol.3.13. Vær overbærende med hverandre  og tilgi hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilga dere, slik skal også dere gjøre.

Vi kan altså ikke komme med en tilgivelse som er annerledes enn den Gud gav oss.
Det nytter ikke å komme med en tilgivelse som sier;  "nei her går grensen for det jeg syntes jeg kan tilgi". Eller ha en tilgivelse som er styrt av dagsform eller humør. Vi kan heller ikke vente med å tilgi til vi syntes vedkommende har fortjent det.  

Bibelen sier vi skal tilgi alle og alltid. Selv om det til tider kan være vanskelig. Det å tilgi, betyr ikke å akseptere eller være enig i den urett som er begått, eller å bagatellisere den.

Når vi først snakker om tilgivelse så er det viktig å skille mellom to ting.

Ordene tilgitt og tillit.
De er veldig like, men må ikke blandes sammen. Tilgivelse virker med det samme den gis, mens tillit skapes over tid, gjennom å se fruktene av en omvendelse og en endring i den andre parts holdninger og liv.

Det er derfor fullt mulig å ha tilgitt av hjertet, samtidig som man ikke har tillit til en og samme person. Tilgivelse tvinger ikke mennesker sammen, men når tillit bygges, fører det mennesker sammen.

Noen ganger kan det være helt nødvendig å se en endring, før ting kan normaliseres.
Fork.3.5 (b). sier: Det er en tid til å omfavne, og en tid til å avstå fra omfavnelse.  

De gangene vi synes det kan være vanskelig å tilgi, så kan det være en hjelp å tenke på hva Gud har tilgitt oss i Kristus Jesus.
Tenk etter og still deg selv spørsmålet: Hvor mye har Gud tilgitt meg?

Tilgivelse er viktig
Jesus lærte sine disipler hvor viktig det med tilgivelse virkelig er. Og Han lærte dem at det ikke finnes noen grense for hvor mange ganger vi skal tilgi.

Matt.18.21.
Da kom Peter til Ham og sa: "Herre, hvor ofte skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham? Så mye som sju ganger."
22. Jesus sa til ham: "Ikke så mye som sju ganger, sier Jeg deg, men så mye som sytti ganger sju.
23. Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24. Og da han begynte å gjøre opp regnskapet, ble det ført til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.
25. Men da han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle bli solgt sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26. Da falt tjeneren ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.
27. Da ble tjenerens herre grepet av dyp medlidenhet. Han slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
28. Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine med tjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal meg det du skylder!
29. Da falt med tjeneren hans ned for føttene hans og tryglet ham og sa: Ha tålmodighet med meg, og jeg skal betale deg alt sammen.
30. Men han ville ikke, og gikk bort og fikk kastet ham i fengsel. Der skulle han være til han kunne betale gjelden.
31. Da med tjenerne hans så hva som skjedde, ble de meget sorgfulle. Og de kom og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
32. Etter at hans herre hadde kalt ham til seg, sa han til ham: Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du bad meg om det.
33. Burde ikke du også ha barmhjertighet med din medtjener, slik som jeg forbarmet meg over deg?
34. Og hans herre ble vred og overlot ham til dem som torturerer, helt til han kunne betale alt det han skyldte.
35. Slik skal også Min himmelske Far gjøre med dere, dersom ikke hver eneste en av dere, av sitt hjerte tilgir sin bror hans overtredelser."

Utilgivelse stenger og åpner.
Vi ser også det samme prinsippet i Mark. 11.25-26.

25. " Og når dere står og ber, hvis dere har noe imot noen, så tilgi ham, slik at deres Far i himmelen også kan tilgi dere overtredelsene deres.
26. Men hvis dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres.

Her ser vi at til og med våre bønner kan bli hindret hvis vi har utilgivelse mot noen i våre hjerter.

På samme måte viser Skriften oss, at utilgivelse eller uvilje mot å tilgi, vil gjøre oss lettere sårbare for angrep og bedrag fra Satan.

2. Kor.2.10.sier: Den dere tilgir noe, tilgir også jeg. For hvis jeg virkelig har tilgitt noe, så er det for deres skyld jeg har tilgitt den det gjelder for Kristi åsyn,
11. for at ikke Satan skulle overliste oss. For hva han har i sinne, er vi ikke uvitende om.

Til slutt en liten oppsummering.
Vi har nå sett på hvor viktig og nødvendig det er å tilgi. Men det er ikke dermed sagt at det alltid er like lett å tilgi av hjertet, når man har opplevd mye vondt. Dette vet Herren og Han er der for å hjelpe oss i vår svakhet.

Vi sa også tidligere at å tilgi ikke betyr å akseptere, eller være enig i den urett som er begått, eller å bagatellisere det som har hendt. Tilgivelse er heller ikke å prøve å glemme eller fortrenge det onde som har skjedd. Jeg hørte engang en si det på en treffende måte, han sa:" Tilgivelse er ikke en form for religiøst hukommelsestap."

Tilgivelse er som sagt, å ikke lenger holde noe opp imot den som har gjort urett. Når vi tilgir andre, så betyr det ikke at det er vår oppgave eller plikt å skape en forandring i andres liv. Det er Guds oppgave. Og heldigvis så er det slik, at når vi kommer til kort i vår svakhet, så kan vi be Herren om å gi oss styrke og kraft til å tilgi slik Han har tilgitt oss.

Hvis vi gir Ham vår vilje, så vil Han gi oss styrken og kraften til å gjøre det.

Vi trenger alle Guds nåde og tilgivelse hver eneste dag.

Amen.

Gud velsigne deg!