Tenk, hvilken frelse!

Frelst!
Jeg er frelst!
Hvilken herlig proklamasjon. Smak på uttrykket - frelst! Hvilken lettelse, hvilken frihet, hvilken glede og seier, hvilken nåde. Uttrykket som får Guds engler til å fryde seg har en kraft i seg som vitner om en annen verden.

Jeg arme synder er frelst av Guds nåde. Fridd ut av evig fortapelse, som var min sikre lønn, og kledd i Guds herlighet. Våre beskrivelser og superlativer kan gi en vag beskrivelse, men kommer til kort når det gjelder å favne høyden, bredden og dybden av dette himmelske uttrykket - frelst!

Alle vi som har fått lov til å oppleve dette, vet at frelsen er stor. Men til tross for dette, kan uttrykket "jeg er frelst" lett miste sin gnist og bare bli noe vi sier av gammel vane. Måtte Herren salve våre øyne så vi stadig kan skue inn i og se mer og mer av frelsens storhet og herligheter.

Matt. 4.17:  Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: "Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær."

Frelsen gjennom omvendelse og tro på Jesus har åpnet døren inn til en helt ny verden. Fantastiske ting som var eviglangt borte fra oss når vi levde som syndere, er nå gjennom frelsen kommet nær. La oss se på noe av det vi har fått del av gjennom vår Frelsers store nåde.

Barnekårets glede
I våre dager er det kanskje ikke så vanlig å bruke uttrykket barnekår. Barnekår - eller sagt på en annen måte - retten til å være barn, er en fantastisk gave vi har fått som har opplevd frelsen.

Rom. 8.15-16:  For dere fikk ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle bli ført inn i frykt, men dere fikk barnekårets Ånd, og i Ånden roper vi: "Abba, Far!"
      Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn

Gjennom frelsen er vi blitt Guds barn. Tenk hvilken glede og trygghet. Barn er trygge så lenge de er i nærheten av foreldrene, barn får lov til å glede seg uten å skulle ha masse plikter, barn elskes ubetinget og får lov til å feile, barn vet ikke for mye om livets sorger, barn våger å være seg selv, barn er tillitsfulle €¦ Listen kan gjøres lang.

Vi er barn av Gud, og vi er det fullt ut! I Ånden roper vi "Abba, Far!" eller "pappa, far", som man ville sagt i Norge. Et barn som roper "pappa", er trygg på sin far, våger å trenge seg opp på Hans fang og vet at han vil gi det alt godt. Det finnes ingen reservasjoner eller noe kunstig. Barnet er ekte og vet at pappa er min.

Er det lenge siden du har ropt: "Pappa, Far!" La frelsesfryden og barnekårets frihet og glede opplive ditt hjerte. Smak på herligheten som skjuler seg i barnekåret og bli velsignet!

Fred med Gud og fred med seg selv
Joh. 14.27:  Fred etterlater jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt.

Fil. 4.7:  Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Frelsen gjestet vårt urolige, fryktsomme hjerte med en himmelsk fred. Før var vi alltid på leting etter noe, etter en mening med alt, etter hvile, etter fred med andre og oss selv. Nå er vi kommet hjem.

Tenk å ha fred med Gud. Denne freden er vanskelig å beskrive. Den fjerner ikke alle livets vanskeligheter eller lukker våre øyne for det. Tvert i mot gjør den oss i stand til å se i øynene alt dette, men uten å la hjertet gripes av uro.

Som bølger skyller inn over stranden og sletter ut alle spor i sanden, kan vi la Guds fred berøre oss og lege sår og spor som livets vanskeligheter etterlater seg i våre liv. Guds fred krever ikke noe tilbake og kommer ikke fordi vi har gjort oss fortjent til den. Guds fred er kommet oss nær fordi Jesus har frelst oss. Når vi ivrig søker Herren, eller når vi har falt og skammen forsøker å drive oss bort fra Herrens åsyn, er Guds fred der for å ta oss i hånden og lede oss til vår Far som elsker oss så høyt.

Gjennom frelsen har vi ikke bare fått fred med Gud. Vi har også fått fred med oss selv. Mange forsøker å flykte fra seg selv. Selvforakt og fortvilelse over våre mange brister og svik kan drive et menneskehjerte dypt inn i hvileløshet og angst. Frelsen forsonte oss ikke bare med Gud, men den forsonte oss også med oss selv. Flukten er over. I Frelserens nærhet våger vi å se oss selv som den vi er uten at selvforakten overmanner vårt hjerte. I Hans nærhet er vi alle sprukne kar, men bærere av en skatt i vårt indre.

En tro det er verdt å leve og dø for
1.Pet.1.7:  Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som jo lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. (88-oversettelse)

Troen på Jesus er mer verdt enn gull. I frelsen smeltet vi sammen med en tro som er evig og dyrebar. Den er ubesmittet og ren og den er tvers igjennom ekte.

Troen på Jesus er ingen prestasjon eller innbilning vi forsøker å holde fast ved. Troen ble gitt oss i frelsen og den er levende. I våre hjerter finnes det en enkel tillit som kaster seg i Frelserens armer og som vet at Han ikke svikter. Troen er uutgrunnelig, den er langt mer enn vår forstand kan fatte. Troen strekker seg forbi det vi kan se og forstå og går i møte med HaM som kan mer enn alt. Troen ser Kristus også når vi står i de verste stormer. Tenk at våre hjerter av nåde bærer på en slik skatt!

Livet er ikke lenger meningsløst og tomt. Vi har fått en tro som gjør det verdt å leve og som er verdt å dø for. Troen på Jesus bærer oss gjennom livets tåredaler og gir oss mot til å gå videre. Troen gir oss også en guddommelig hvile - "For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen €¦" (Hebr. 4.3). Vårt liv ligger nå i Frelserens hånd og alt vi vil møte på i fremtiden, vil vi møte sammen med Ham.

Noe hellig, edelt og rent
Hellighet og renhet blir lett ord med negative fortegn da vi så ofte senker blikket i møte med disse ordene og fordømmer oss selv for mangel på dette. Men er ikke hellighet og renhet noe vi alle egentlig tiltrekkes av?

Hellig eller vanhellig, rent eller urent, edelt eller uedelt, rettferdig eller urettferdig - er det ikke lett å merke hva vårt hjerte dras mot? Vi som lever i en fallen verden full av synd og urenhet har gjennom frelsen fått del av noe hellig, edelt og rent.

Vi tilhører en hellig Gud. Dette burde ikke skremme oss, men heller dra oss enda nærmere Ham, som elsker oss så høyt. Avgudsdyrkelse drar mennesket ned i urenhet og synd. Frelsen løfter oss falne mennesker ut av urenhet og synd og forener oss med Gud og Hans hellighet. Kristi blod, som er utgytt for oss, renser ikke bare bort vår synd, men det kler oss også i Kristi rettferdighet.

2. Kor. 5.21.  For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet i Ham.

Kan du se deg selv av nåde kledd i Guds egen renhet og rettferdighet? Frelsen er edel, den er uvurderlig. Den kan ikke sammenliknes med noe her nede på jorden, som alt er forgjengelig og som taper sin glans. Herren har rørt ved våre hjerter og gitt oss noe som er så hellig, edelt og rent at vi vil verne det som en mor verner sitt lille barn.

Hellig betyr blant annet å være atskilt, satt til side. Er det ikke en velsignelse å tenke på at vi gjennom frelsen, er satt til side for Gud og Hans rike. Enn hvor mange svakheter og tilbøyeligheter vi måtte ha, så er det et kors som for evig har atskilt oss fra verden og dens synd. Det er derfor det så sterkt stritter i mot i vårt indre når synden ligger på lur og lokker oss til fall. Det er ikke naturlig for oss å følge med synden. Vi er frelst, satt til side for Herren og det finnes en lengsel i våre hjerter etter det som er rent og hellig.

Et samfunn det ikke finnes maken til
Vi er frelst og hører hjemme blant alle de frelste. Det finnes et samfunn blant de frelste som det ikke finnes maken til.

Ikke det at kristne og deres samfunn er fullkomment - langt derifra! De frelstes samfunn består kun av ufullkomne mennesker fulle av feil og mangler. Men - det er en kjensgjerning at det finnes noe som er unikt i fellesskapet blant mennesker som har møtt Jesus.

Fil. 2.1-2:  Derfor, om det da er noen trøst i Kristus, om det er noen oppmuntring i kjærligheten, om det er noe samfunn i Ånden, om det er noe hjertelag og barmhjertighet,
Så gjør min glede fullstendig ved å ha det samme sinnelag og den samme kjærlighet, og vær ett i sjel og ha det samme sinn.

Det skapes noe i mennesket når det blir frelst og det skapes noe mennesker i mellom. Guds Ånd virker frem en kjærlighet som gir oss en forsmak på fellesskapet og gleden vi sammen skal oppleve i himmelen. Det er spesielt å møte troende du kanskje aldri har møtt før og kjenne fra første stund at man hører i hop og deler noe verdifullt. Vi har møtt den samme Frelser og går med den samme kilden på innsiden.

Det finnes en trøst, en oppmuntring, et hjertelag og barmhjertighet i de troendes samfunn. Når Guds Ånd får virke i blant oss, får vi del av et himmelsk fellesskap der det er rom for oss alle.

En kjærlighet som ikke kan beskrives
Frelseren åpnet veien til Guds hjerte og Hans kjærlighet. Frelsen åpnet våre hjerter for å ta imot denne kjærlighetens balsam.

1. Joh. 4.10:  I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og har sendt Sin Sønn til soning for våre synder.

Ef. 2.4-5:  Men Gud er rik på miskunn. Og på grunn av Sin store kjærlighet som Han elsket oss med, gjorde Han oss levende sammen med Kristus, da vi var døde i overtredelsene. Av nåde er dere frelst.

Gud er kjærligheten og alle må vi vitne om at det var Han som elsket oss først. Han elsker oss med Sin store kjærlighet. Hvor stor denne kjærligheten er, kan ikke beskrives. Den må oppleves.

Våre hjerter har møtt Hans ubetingede, dype kjærlighet og de blir aldri de samme. Da vi gjennom frelsens port gikk i møte med Herren for første gang, opplevde vi en kjærlighet som skapte et rop i våre hjerter: "Frelser, jeg vil aldri forlate deg!" Herren har bundet oss til Seg Selv gjennom kjærlighet.

Ef. 3.18-19:  for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde.

Vi har vel alle kun en begynnende forståelse av hvor stor kjærlighet vi egentlig er elsket med. Guds kjærlighet er som et hav hvor øyet ikke kan se noen grense. Vi kan nyte og drikke inn av denne kjærligheten. Den strømmer alltid imot oss gjennom Jesu fullkomne frelsesverk.

Fryd deg i Guds frelse
Frelsen er for stor til at vi kan fatte den fullt ut. Likeens er den en kilde vi alltid kan glede oss over. Om vi opplever motvind eller medvind, om vi lykkes eller ikke - frelsen er den samme og dens kilde springer liflig fram i våre hjerter.

Jes. 12.3:  Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder.

Salme 9.15b:  Jeg vil fryde meg i Din frelse.

La ditt hjerte fryde seg i Guds frelse. Tenk - vi har unnflydd evig fortapelse og har en evig herlighet foran oss. En evighet med vår Frelser. Hvilken salig visshet.

La oss aldri ta frelsen for gitt. Den kostet Frelseren Hans blod og dens edelhet og verdi kan ikke fullt ut beskrives. La frelsen bli ditt faste takkeemne. Ikke av rutine, men la hjertet stadig blomstre ut i en levende takk og øse fra frelsens kilde.

Takk Herre for at du frelste oss!

Gud velsigne deg!