Ungdomstiden

I denne nettprekenen vil jeg henvende meg til deg som er en ungdom, og som har livet foran deg. Den tiden du er ungdom er en mulighetenes tid, alt ligger nytt og uprøvd foran deg. Det er spennende og utfordrende når en tenker på at det er nettopp i denne tiden mange viktige valg skal tas som har stor betydning for framtiden.

Samtidig er du i en fase av livet hvor du vokser opp fra å være et barn til å bli en voksen. Det kan nok oppleves som en litt vanskelig tid. Det er jo ikke akkurat noe som skjer over natta. Men denne perioden kan bli en herlig tid for deg, selv om du kommer til å gå igjennom mange forandringer. Det å bli voksen er jo nettopp det å gå igjennom en forandring fra å være et barn som er helt avhengig av andre, til å bli en voksen som er selvstendig og kan ta ansvar for sitt eget liv.

Det å kunne forandre seg, eller vokse om du vil, er en egenskap Gud har gitt skaperverket og ikke minst mennesket, som er det ypperste Gud har skapt. Tenk bare på hvor stor forandring et lite frø gjennomgår fra det blir sådd i jorden til det vokser opp og blir en skjønn blomst. Hvem kunne tro at frøet kunne bli en slik flott blomst, om det ikke var for at vi først hadde sett et bilde av blomsten på frøposen. Heldigvis har den som planter frøet både tro og tålmodighet på at det kommer å bli slik som bildet på frøposen viser.

Oppvekstvilkår
Vår himmelske Far er en slik gartner som trofast vil gå med deg gjennom ungdomstiden. Han vet hva som skal til for at du skal vokse opp og bli det Han har tenkt for deg. Han kjenner deg og vet hvilke forandringer du kommer å gå igjennom, derfor har han også omsorg for deg og vil sørge for at du får de riktige oppvekstvilkårene. En gartner vet at det ikke bare er å så et frø og overlate det til seg selv. Han vet godt at den planten som vokser opp må ha stell, den må vannes, gjødsles, ha nok lys og det trengs å luke bort alt ugress som ellers ville komme til  å ta kraften fra planten.

Nå er det mange som er engasjert i din oppvekst. Dine foreldre har selvfølgelig en naturlig plass i det hele, de sørger for at du får mat, klær, tak over hodet, omsorg og hjelp i mange forskjellige situasjoner. Skolen og de lærerne du har i de forskjellige fagene er også med på å sette preg på deg. Du får testet ut dine holdninger, dine relasjoner til andre mennesker og kulturer, og der modnes kanskje de fremtidige yrkesvalgene. Men ungdomstiden er noe mer en bare skolegang og "mas" fra foreldrene (de mener det godt), det er en tid med utforskertrang og mange spennende ting som skal prøves ut. Her er lett å bli lurt ut på glattisen som kristen. Kameratflokken har større innflytelse på deg og dine valg enn du kanskje er klar over.

Nå kjenner Gud til alt dette og Han har gitt oss kristne et sted hvor disse viktige oppvekstvilkårene er gode, hvor det ikke er mangel på omsorg, utfordringer og et liv som er fremtidsrettet. Det er i menigheten du som ungdom kan utvikle deg, vokse opp og bli det Gud har tenkt for ditt liv.

Et sted å vokse
Bibelen forteller om mange unge mennesker som vokste opp i Guds nærhet i menigheten og som hadde samfunn med andre troende. Fra det Gamle Testamentet kjenner du sikkert beretningen om kong Salomo som ble kronet til konge allerede i sin ungdom. Han ble arving til tronen etter sin far kong David og det var et stort oppdrag og ansvar han fikk lagt på sine skuldre. Så hva gjorde Salomo i en slik situasjon? Var det en håpløs oppgave å ta fatt på, eller var det noe han var forberedt på en dag skulle komme?

Han visste nok om at det kom en dag hvor han skulle føre kongedømmet videre, men dagen kom nok altfor fort. Han sier om seg selv i 1. kong. 3,7 " jeg er bare en ungdom, og ofte vet jeg verken ut eller inn."   En erkjennelse av å ikke kunne mestre alle ting i en så ung alder. Men Salomo kjente til hvor han kunne finne hjelp for alle de utfordringer som lå foran. Han hadde vært med sin far når de tilbad Gud og han hadde hørt de bønner som hans far hadde bedt ut. Salomo hadde vokst opp i omgivelser hvor det å søke Gud og bli opplært i de hellige ting var en naturlig del av livet. I 1. kong. 3,3 står det at "Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter".

Fra Det Nye Testamentet kjenner du beretningen om Jesus som tolvåring, som ble igjen i templet. Der fant hans foreldre ham midt blant lærerne. Han satt og hørte på dem og spurte dem og var forundret over at foreldrene hans ikke forstod at han måtte være i sin Fars hus. Det var naturlig for Jesus å søke til templet, for der kunne han søke Gud, få lærdom og ha felleskap med andre troende. Som resultat av det, gikk Jesus fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.

Et viktig prinsipp
I Ordspråkene 22,6 leser vi om et viktig prinsipp for å vokse opp og bli en stabil kristen:

"Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel."

Det å lære den veien du skal vandre på i livet er viktig å få etablert i ungdomstiden. Da sier skriftstedet at du ikke kommer å vike fra den når du blir gammel. Altså vil det du lærer i ungdommen følge deg resten av livet.

Å lære i denne sammenheng er ikke bare å få kunnskap og informasjon ved å høre, men det er også å omsette dette i praksis ved å prøve  og feile. Jeg husker veldig godt da vi skulle lære gangetabellen på skolen. Jeg forstod fort at om jeg skulle lære meg dette, var det ikke bare å sitte og høre på at de andre pugget. Her måtte jeg selv ta fatt på puggingen.   Det var ikke gjort på en dag. Jeg trente og trente og vi hadde prøver. Til å begynne med hadde jeg en del feil, men etter hvert ble det færre og færre. Til slutt klarte jeg det. I dag 30 år etterpå er ikke gangetabellen noe problem. Jeg kan den og har ikke glemt den. Hvor mye var det 7 gange 8 var igjen? Det du lærer når du er ung, det glemmer du ikke så lett. Er det ikke det vi leste tidligere: "Så viker han ikke fra det når han blir gammel".

Dette var et enkelt eksempel, men det samme prinsippet gjelder også for andre viktige ting i livet. Det kristne livet må også læres og utvikles og det du investerer i ungdommen vil følge deg hele livet. Det er noe av det viktigste du kan gjøre som ungdom.

Lokkende tilbud
Nå finnes det mye du som ungdom ønsker å lære og trenger å lære. Og det er ikke alltid at dette sammenfaller. Det finnes jo et hav av muligheter for ungdom i dag.
Aldri før har det vært så mange alternativer for ungdom når det gjelder utdannelse, fritidsaktiviteter, arrangementer og tilbud. Og alt dette konkurrerer om din oppmerksom. Og det er klart at mye av dette er spennende, utfordrende og forlokkende for ungdom.

Det finnes en hel verden som vil kapre din oppmerksom og de virkemidler som benyttes er ikke ukjente for oss. Reklame, image, idoler, etc. Hvordan passer nå dette inn i en kristen ungdoms hverdag? Er det vanskelig å velge rett?
Ungdom søker jo spenning, opplevelser, det skal helst skje noe hele tiden, ensomheten er en fiende og stillheten er plagsom.

Hva søker du etter?
Men får du egentlig det du leter etter? Hva med å ha noen som er villig til å lytte til dine spørsmål, noen som kan gi svar, som har tid og som bryr seg om deg!

Gud har skapt deg og vet hva som skal til for at du skal utvikle deg, for at de gavene han har velsignet deg med skal vokse frem og du bli et tilfreds og et lykkelig menneske. Han sitter med svaret!

Hemmeligheten til de førte kristne, som gjorde at de kunne stå fast i gode og vanskelige tider, var at de holdt fast ved noen grunnleggende ting i den kristne troen.

Vi leser i Ap. gj. 2,42:

  "De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og bønnene."

Legg merke til at "de holdt urokkelig fast ved" disse tingene. Det var altså ikke noe som de av og til gjorde eller var med på, de holdt seg trofast til det. Det å lære seg å være utholdende og trofast i ungdomstiden er gull vært. Det bygger inn karakter i din sjel, du blir en som en kan stole på, en man kan regne med når stormene kommer. Det er lett å ikke ta det så nøye, og det preger mange unge i dag. Likegyldighet og sløvhet er ikke egenskaper som hjelper deg fram. De vil alltid henge ved deg  og dra deg tilbake, de vil hindre deg om du ikke gjør noe med dem i ungdommen. Husk, det du lærer i ungdommen, det kommer du å gjøre når du blir gammel.

La oss se på noen av de ting som de første kristne holdt urokkelig fast ved.

Bibelen
De først kristne hold urokkelig fast ved apostlenes lære. Den læren, eller undervisningen og forkynnelsen av Guds Ord var av største betydning for de første kristne. Det var åndelig føde for dem som de var helt avhengig av i livet.

Paulus minner Timoteus, som var en ungdom, om følgende i 2. Tim. 3,14-15:

  "Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.

og i Salme 119, 9 står det:

"Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til ditt ord."

Å lese Bibelen og holde fast på det som står der, gir deg en sikker ballast og styrke i livet. Det utvikler ditt åndelige liv, det sørger for at du holder deg på veien og unngår å falle for fristelser og synd, det gir deg tro og håp for framtiden, det gir kraft i bønnen, svar i håpløsheten og ikke minst åpenbaring om de himmelske ting.
Men størst av alt er at du kommer i kontakt med Jesus, han som er Ordet. Gjennom å lese ordet og grunne på det vil du "se" mer av Jesus og du vil bli mer lik Ham.

Felleskap
De først kristne holdt også urokkelig fast ved samfunnet eller fellesskapet som de hadde i menigheten. Kjennetegnet på en menighet er først og fremst at den består av kristne som tror på Gud og elsker ham av hele sitt hjerte. De har gitt sitt liv til ham, de lever og vil følge ham hver eneste dag.

Som kristen trenger du dette samfunn med andre kristne. Paulus beskriver et bilde av menigheten som et legeme som består av mange lemmer. Og alle lemmene har sin plass og funksjon. En kropp som mangler en fot, vil ikke fungere optimalt. Hvis du mangler, er det en plass som er tom som ingen annen kan fylle - akkurat som brikker i et puslespill.

I Joh. 13,34-35 står det: "Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre."

Kjærligheten er det bånd som binder de kristne sammen. Der det finnes kjærlighet finnes det også omsorg, oppmuntring, hjelp og trøst.
I Ef. 4,16 står det: "Ved ham (Jesus) blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet."

Det vil si at du har fått noe fra Gud og med det kan du bli et støttende bånd slik at menigheten kan vokse og utvikle seg. Da kan vi sammen gjøre det Jesus har sagt at vi skal gjøre.

Men vi har en fiende, djevelen, som vil prøve å få deg til å holde deg borte fra dette samfunnet. For han vet at når du står alene, så er du svak. Da har du ingen som står sammen med deg og hjelper deg til å holde fast på troen. Hans taktikk er ikke ukjent, den er velprøvd og fungerer  €“ derfor se opp for følgende:

  - Å bli opptatt med andre ting som tar så mye tid at du ikke har mulighet til å komme til menigheten.

- Ufrelste venner kan lokke deg med på ting som synes morsomt med en gang, men som kveler det livet du har i Gud.

Viktigst av alt
Noe av det viktigste du kan gjøre i ungdomstiden, er å lære Jesus å kjenne. Å være kristen er å ha et levende kjærlighetsforhold til Ham. Det handler ikke først å fremt om å gjøre en masse gjerninger, men å utvikle et vennskap og å ha felleskap med Ham.

Disiplene lærte Jesus å kjenne fordi de tilbrakte tid sammen med Ham. De fulgte ham, de hørte på hva Han hadde å si, de pratet om himmelriket og om de helt dagligdagse ting som naturlig opptok disiplene. De ble Jesu venner og de ble glade i Ham.

Jesus viste dem sin kjærlighet og omsorg og han sier til sine disipler i Joh. 15, 9: "Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet."

Gjennom å være sammen med Ham i bønn og i ordet, møter du hans kjærlighet og omsorg. Han er der for å lytte til deg og hjelpe deg. Han kan du dele både gleder og sorger med.   Å møte en slik kjærlighet gjør at du kommer å åpne ditt hjerte mer og mer for Ham.

Jesus sier i Joh. 7, 37-38: "Om noen tørster, han komme til meg å drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann."

Vann er en forutsetning for alt liv. Uten vann vil alt visne og dø bort. I en ørken er det svært lite som vokser og som kan overleve. Det er fordi det sjelden regner der. Kristenlivet blir også tørt om det ikke stadig får vann ovenfra. Jesus lengter etter å gi deg dette levende vannet. Det vannet er alltid friskt, det er fullt av liv og kraft. La Ham bli din kilde i ungdomsårene og du vil erfare at det vil berike hele din ungdomstid.

Gud velsigne deg!