Gå din brudgom i møte

Noe forberedes
Matt.3.3:
"Røsten av en som roper i ødemarken: Forbered Herrens vei. Gjør Hans stier rette."
Matteus henviser her til Jesaja som gir oss et glimt av en iherdig forberedelse. Noe stort skulle skje og Himmel og jord var i spenning. Ting måtte komme i orden, menneskehjerter måtte berøres av Himmelen, det hastet. Gud var, gjennom Sin Sønn, i ferd med å stige ned til denne falne jord.

Hvordan tror du det er i Himmelen i dag? Er det en vanlig dag blant mange andre (om det går an å beskrive en "himmel-dag" som vanlig), er det en dag der alt er på det jevne? Eller er det noe spennende i gjære?

Jeg tror Himmelen idag atter en gang er i forberedelse. Noe skal skje. Noe ekstraordinært som aldri før har hendt. Ting forberedes, det arbeides, målet blir klarere og nærere. Himmelen venter, englene venter, Sønnen venter, bare Faderen vet dagen og timen.

Tenk kjære brødre og søstre; Kongen kommer snart! Det forberedes et komme, et bryllup, en forening - Brudgommen skal ta Sin brud til ekte .

Pågår det en tilsvarende forberedelse i våre hjerter?
Et bryllup krever lang forberedelse. I lange tider er det to hjerter som banker og som sammen planlegger den store dagen. Det kan være intens jobbing for å få alle detaljene på plass; gjestene skal bes, kirke og festlokale skal leies, mat skal bestilles og lages, underholdning skal planlegges, bare for å nevne noe av alt som må gjøres. Midt i alt arbeidet er det en yrende spenning hos de to. Dagen nærmer seg, hvordan skal det bli? Kjærligheten gir gjerne uante krefter og får en til å strekke seg lengre enn man vanligvis orker. Under alle forberedelsene sender disse to stadig lengselsfulle blikk til hverandre….snart skal de forenes.

Hvordan er det med våre hjerter? Går livet i sin vante tralt og er alt på jevne, eller kan vi spore en forventning?


Høysangen 4.9
"Du har inntatt mitt hjerte, min søster, min brud…"

Brudgommens hjerte banker og lengter og noe forberedes, men kjærligheten krever et gjensvar:


Høysangen 4.10
"Hvor vakker din kjærlighet er, min søster, min brud…"

Er det en stadig forberedelse i våre hjerter? Finnes det et gjensvar av kjærlighet til vår kjære Frelser? Frem mot bryllupet der fremme, går det en vei hvor lengsel og innvielse stadig drar oss inn i et nærere forhold til Brudgommen.


Er kledningen ren?
Hvem ser for seg en brud i skitne klær eller med ustelt hår? Alle ønsker vel å ta seg godt ut på denne store dagen. En har et ønske om å fremtre som vakker i den andres øyne. Bruden tar godt vare på den hvite brudekjolen som skal signalisere noe jomfruelig og rent.

Hvordan er det med vår kledning? Er vi kledd til bryllup, eller har synden fått smusse til våre liv?

Gjennom Jesu dyrebare blod kan vi daglig få oppleve renselse fra synd (1.Joh.1.7-9). Vi lever i en fallen verden og erfarer vel alle "synden som så lett fanger oss" (Hebr.12.1). Gjennom omvendelse og et liv i lyset, vil blodets kraft holde vår brudedrakt ren og vi opplever å kles i Guds egen rettferdighet (2.Kor.5.21).


Matt.5.8
"Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud."

Det er ikke snakk om et fullkomment liv eller et visst mål av rettferdige gjerninger. Herren søker hjertene og ser til hjertets innstilling og lengsel. Vi er alle sprukne kar og opplever alle å falle og komme til kort i oss selv. Da er det godt vi kan søke til Jesus, legge oss til hvile i Hans fullkomne frelsesverk og oppleve hvordan Han løfter syndebyrden av og kler oss i Sin renhet.

Lengter vi ikke alle etter å tekkes vår Mester, være Ham til behag og stå fremfor Han i renhet? Brudgommens øyne dras mot brudens renhet og skjønnhet. Bare Gud kan kle oss og smykke oss til å møte vår Brudgom. La oss med et rent hjerte skue Gud og la Han berøre vårt innerste.

Et hjerte som lengter etter Herrens komme og samfunn med Han, vil strekke seg mot renhet og fly den her verdens urenhet.


2.Kor.6.17-7.1
"Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke det som er urent, så skal Jeg ta imot dere………la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud."

Hvordan er det med kjærligheten?
Matt.22.37-38
"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. Dette er det første og største budet."

Gud har alltid søkt etter kjærlighet. Intet plettfritt liv, intet offer eller noen god gjerning kan ta kjærlighetens plass. Gud elsker oss og Han lengter etter å bli elsket tilbake.

Hva er vel et bryllup uten kjærlighet? Hva er vel en forlovelsestid uten forelskelse? Alt ville bare vært en tom ramme og et dødt rituale om ikke kjærligheten var tilstede og fylte alt med liv. Ekteskapet springer ut fra kjærligheten – to hjerter smelter i kjærlighet til hverandre - og kjærligheten er det båndet som binder sammen for evig.

"Min kjærlighet til Gud er sloknet" sier du kanskje. "Jeg elsket Herren så sterkt før, men i dag brenner ikke denne kjælighetsflammen lenger".

Bibelen har gode nyheter til oss: Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter (Rom. 5.5) og denne kjærligheten er evig og kan tennes opp igjen. Vi skal ikke elske Gud med det vi selv klarer å presse frem av kjærlighet. Nei, Gud fyller oss med Sin kjærlighet, lar den gjennomsyre hele vårt vesen, for at vi, med denne evige kilden på innsiden, kan elske Ham tilbake. Tenk hvilken nåde!

Kjærlighet er investering. Kjærlighet er mer enn en følelse og en god tanke. Den rører ved det innerste av vårt vesen og krever at vi investerer det ypperste i kjærligheten. Kjærligheten kommer ikke bare svevende. Den vokser frem av et intimt, langvarig fellesskap, der man gir av seg selv til hverandre. Hvor mye tid investerer vi med Jesus? Han lengter etter fortrolig samfunn med de oppriktige og kaller oss inn i lønnkammeret der vi på dypet kan lære å kjenne vår Mester.

Vi lever i en hektisk tid og løper alle rundt med en almanakk for å klare å holde orden på alle våre gjøremål. Skal vi inngå en ny avtale, må vi først undersøke i almanakken om vi er ledig. Det vi prioriterer høyest, "plotter" vi på forhånd inn i almanakken, slik at vi er sikre på å få tid til å gjennomføre dette.
Hvem legger vi vår almanakk frem for først? Er det våre hobbyer og interesser som står øverst på listen, eller vender vårt hjerte seg mot himmelen, mot Brudgommen, og spør: Når skal jeg få møte Ham min sjel elsker (Høys. 3.4)?

Har vi forlatt alt?
Luk.17.30-33
"Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart. På den dagen må ikke den som er på hustaket og som har eiendelene sine i huset, komme ned for å ta dem med bort……Husk Lots hustru! Den som forsøker å berge sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal berge det."

Like før Gud skulle dømme Sodoma, advarte Han Lot og ba han ta med seg sine nærmeste slik at de kunne bli berget. Lots hustru var en av de som ble med Lot ut av Sodoma. Hennes hjerte derimot, forble i byen og i dens forlystelser, og hun så seg tilbake mot byen. Resten av historien kjenner vi.

På den dagen Herren åpenbarer Seg, advarer Han mot at våre hjerter skal henge fast ved denne verden og tingene i denne verden. Skal vi kunne gi gjensvar på Mesterens kall – Følg Meg! – er vi nødt til først å la vårt hjerte forlate alt annet.

I den grad vi har forlatt, i den grad er vi i stand til å følge. I den grad vi har latt vårt hjerte bryte opp fra kjærlighet til denne verden, i den grad kan vi forenes i evig kjærlighet med Brudgommen.

Dette betyr ikke at vi skal leve vårt liv virkelighetsfjernt. Vi lever i denne verden, må skjøtte vår jobb på en god måte og bry oss om og ta oss av våre medmennesker. Men vårt hjertes store kjærlighet skal for alltid være Jesus, Han som elsket oss først.

Det å gå inn i en ektestand, innebærer å forlate noe for sammen å gå inn i noe nytt. Gud gjør de to til ett og noe nytt er skapt. Tenk, snart skal vi forenes og i sannhet bli ett med Herren! Er vi villig til å gi avkall på vårt eget for å gå inn i noe nytt sammen med Herren i dag?

Alvor
Bryllup har også et snev av alvor i seg. Det er et viktig valg som skal tas, noe som påvirker resten av ens liv. Det er mye spenning og iver i luften under forlovelsestiden, men alltid ligger det også litt alvor bak i kulissene. Ikke noe skremmende alvor, eller noe dystert. Alvoret løfter heller det hele frem til noe verdifullt, noe en må tenke nøye over, et kvalitetsvalg.

2.Kor.11.2
"For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. For jeg har forlovet dere med En mann, så jeg kan framstille dere som en ren jomfru for Kristus."

Paulus var nidkjær for korinterne. Han ville de skulle stå ved sitt valg og holde seg til Kristus alene, slik at de kunne fremstå som er ren jomfru. Han var redd de skulle la seg drive "bort fra den enfoldige troskap mot Kristus" (2.Kor.11.3).

Hvor verdifullt er det ikke å være tro og å holde seg til Den Ene. Det er alvor og Gud maner oss til å holde fast på vår tro i denne endens tid.


Er vi villige til å vente?
Hebr.10.34-39
"…og godtok med glede at deres gods ble plyndret. For dere visste at dere har en bedre eiendom for dere selv, som varer ved i himlene…For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, kan få del i Guds vilje: For enda er det bare en liten stund, og så kommer Han som skal komme, og Han skal ikke dryge…Men hvis noen drar seg unna, har Min sjel ikke behag i ham…"

Hvor mange er det ikke som en gang trodde og som en gang var i brann for Herren, men som langs veien har latt kjærligheten slokne ut. Det er nok av de omstendigheter og fristelser vi møter på som har til hensikt å dra oss bort ifra Herren og sakte, men sikkert, utslokke troen i vårt indre.

Vi trenger utholdenhet, for "enda er det bare en liten stund, og så kommer Han".

Er vi villig til å vente på Ham, også når mørke skyer omkranser våre liv?

Kjærligheten, som så inderlig dras mot Brudgommen, er villig. Kjærligheten ser forbi alle vanskeligheter og prøvelser vi møter, ser forbi alle fristelser denne verden byr på, og skuer Brudgommen der Han kommer oss i møte.

La oss bli drevet av kjærlighet og gå vår Brudgom i møte!

Herren velsigne deg!