Grå og kjedelig, men uunnværlig!

Alle gårdsbruk med respekt for seg selv har en slik. Den er gjerne relativt stor og den er grå og kjedelig. Selv om den gjerne er litt bortgjemt og ikke brukes så ofte, kommer det regelmessig situasjoner der den er uunnværlig. Når redskapen har blitt sløv og eggen har fått sår og hakk, har ikke bonden noe annet valg enn å ta turen bort til denne grå, kjedelige og starte å sveive. Gnistene fyker, hardt slipes mot hardt, og sakte, men sikkert gjenvinner eggen på kniven eller ljåen sin tidligere skarphet og glans. Denne gråe, kjedelige slipesteinen har igjen gjort redskapet nyttig i mesterens hånd.

Slipesteinen kan virke ubetydelig, men i mange situasjoner er den uunnværlig. All redskap blir skadet. Alle knivegger mister en gang sin glans og blir sløve. Vi som redskaper i Herrens hånd kan også oppleve å bli såret og sløve og at glansen i vårt liv med Herren ikke er hva den en gang var.

I slike stunder kan Herren ofte lede oss til den grå, kjedelige. Den som er der hele tiden og som ikke virker så nyttig, den er hard og får gnistene til å fyke i møte med oss. Men Herrens slipestein har en egen evne til å hente frem igjen glansen i vårt indre og igjen legge oss i Mesterens hender som et nyttig redskap.

Livets omstendigheter
Hva er nå denne slipesteinen?

Livets ubarmhjertige omstendigheter kan sliper noen mennesker harde og bitre, og fjerner takknemligheten fra deres hjerte. Andre kan overveldes av urettferdigheten og smerten livet kan by på, og mismodighet og oppgitthet meisles ut i deres indre.

Andre igjen møter de samme ubarmhjertige omstendighetene, men kommer ut av dem ydmyke av hjertet, med enda en erfaring av at Herren aldri svikter. De kanskje til og med takker Gud for det de måtte gå igjennom når de ser det skjønne Han formet frem i deres liv gjennom det.Nettopp disse livets omstendigheter, som på mange måter kan virke så lunefulle og ødeleggende, kan være en slipestein i Herrens hånd.

Dette kan virke rart for mange. "Livet har vært så urettferdig mot meg" sier du kanskje. Du har kanskje opplevd mye vondt og Gud kan virke så langt borte.
Mesteren lovte at Han ville være med alle dager inntil verdens ende. Om vi legger våre liv i Hans hånd, vil Han aldri svikte eller gå oss forbi. Men ofte tror jeg våre øyne ikke ser Ham. I livets mange vanskeligheter er det ikke alltid lett å se Herrens utstrakte arm.

Gjennom ild og vann
Jes. 43.2 - Går du gjennom vannene, skal Jeg være med deg, og gjennom elvene, skal de ikke skylle over deg. Går du gjennom ilden, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.

Herren har aldri lovet Sine barn noe problemfritt liv, men Han har lovet å være med. Han fjerner ikke alltid vannene som vil overskylle oss eller ilden som vil oppsluke oss, men Han blir med oss gjennom alt dette. Vi får ofte kjenne de veldige vann slå imot oss og den intense ilden nærme seg, men med Herren ved vår side får verken vannet overskyllet oss eller ilden svidd oss.

Gud lar oss ikke sjelden gå gjennom prøvelser og lidelser, og vi får også smake vår del av livets ofte nådeløse omstendigheter, men vi har løfte om at dette ikke skal gjøre skade på vår sjel. Den gode Hyrde vil også bevare Sine når de må vandre gjennom dødsskyggens dal. Dødsskyggen omgir dem og lyset synes å være borte, men skjult til stede er Hyrdens kjepp og stav som bringer trøst og beskytter sjelen.

Slipesteinen
Herren bevarer oss ikke bare gjennom livets omstendigheter. Bibelen gir oss mange eksempler på at Han også kan bruke disse omstendighetene til å forme og danne oss til ærens kar.

Vi som Guds barn har stort behov av å bli formet og dannet og slipt for å bli det Herren har tenkt oss til. Ikke for å bli akseptert og elsket noe mer, vi er allerede elsket med en fullkommen, ubetinget kjærlighet av Herren, men for at den himmelske skatten Han har lagt ned i vårt indre kan bli synlig og gjennomsyre våre liv. Vi har nok av grums som bør slipes bort. Våre egne veier og ønsker kommer stadig frem og viser seg og vi skal ofte ikke utsettes for store presset før litt av vært kan komme frem fra vårt indre som ikke burde ha vært der.

Herren anvender ofte omstendighetene rundt oss og den grå, kjedelige hverdagen som en stor slipestein i våre liv. Hvor ofte har vi vel ikke opplevd at vanskeligheter på jobben, eller dårlige naboer, eller økonomiske vanskeligheter har blitt et redskap i Herrens hånd til å prøve våre hjerter og forme oss? Hvor mange ganger har vi ikke opplevd at våre bønner om at store problemer skal fjernes, blir besvart med heller å gi oss kraft til å gå igjennom?

1. Pet.1.7: …for at den prøvede ekthet i deres tro - som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild - må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.

Gullet lutres gjennom ilden, og gjennom lutringen kommer ektheten og kvaliteten i gullet frem. På samme måte lar Herren oss møte livets prøvelser. Kunnskap kan velsigne oss og gi oss mye, men når ektheten i troen skal utvinnes, må Herren la oss gå gjennom prøvelser. Et hjerte som trofast gir seg til Gud under vandringen gjennom dødsskyggens dal kommer ut av denne dalen med en duft av Kristus.

Dette innebærer ikke at alt som skjer er Herrens vilje og at det er en mening med alt. Bibelen taler klart om at vi i vår dårskap kan ende opp i ting som ikke er bra og at vi i tillegg har en sjelefiende som er en tyv som vil røve fra livet vårt. Men over alt dette igjen er det ingen tvil om at Herren råder.

Hvordan reagerer vi?
Om vi jakter på en ekte tro og vil ha mer av Gud i våre liv, burde vi ikke unnfly livets vanskeligheter. Hver vanskelighet kan være en mulighet til å erfare Herren i våre liv og det kan bli en slipestein som frembringer mer av det himmelske i våre hjerter.

Hovedspørsmålet blir ikke hva vi møter av omstendigheter og vanskeligheter, men hvordan vi møter dem. Vi skal se på to personer i Bibelen som møtte liknende situasjoner, men som taklet dem på helt ulike måter.

I 1. Samuel og det 13. kapittel leser vi om Kong Saul. Filisterne hadde mønstret til strid mot Israel og Israel var i stor fare. Profeten Samuel hadde bedt Saul vente på ham i Gilgal for at Samuel kunne bære frem offeret til Herren. Saul blir utålmodig og redd og i stedet for å vente til Samuel kommer, ofrer han offeret på egenhånd. Idet Saul har ofret, dukker Samuel opp.

Vi leser så i vers 11 og 13: Samuel sa: "Hva har du gjort?" Saul sa: "Jeg så at folket ble spredt bort fra meg, og at du ikke var kommet innen de dagene som var fastsatt. Dessuten samlet filisterne seg i Mikmas.
 Og Samuel sa til Saul: "Du har handlet som en dåre. Du har ikke holdt budet fra Herren din Gud, det som Han har befalt deg. For hadde du gjort det, hadde Herren stadfestet ditt kongedømme over Israel for evig tid."

I 1. Samuel kapitel 30 leser vi om David som også kommer opp i en veldig vanskelig situasjon. Da David og hans menn vender hjem til byen etter å ha vært ute på tokt, finner de byen nedbrent og plyndret av fienden og alle kvinner og barn er bortført. David og hans menn begynner å gråte, helt til de ikke klarer å gråte mer.

Vi leser så i vers 6: David kom nå i stor trengsel, for folket snakket om å steine ham. For alt folket ble bitre i sjelen, hver mann på grunn av sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

Selv om historiene ikke er helt identiske, møter vi her to personer som kommer i krise. Saul er presset på alle kanter. Fienden truer i horisonten, folket begynner å bli utålmodige og Saul tar saken i egne hender. Samuel dukket først opp like etter at Saul var ferdig med å ofre. Det er akkurat som om profeten med vilje drøyde med å komme for å prøve Saul sitt hjerte. Ut ifra det Samuel sier, ser vi klart at Herren våket over hele situasjonen med Sin hånd. Han var der skjult til stede for å hjelpe og styrke, men Saul valgte å gå sin egen vei. Hadde Saul ydmyket sitt hjerte og søkt Herren og holdt fast ved Hans Ord, stod Herren klar til å stadfeste hans kongedømme over Israel for evig tid. Det lå altså skjult en skatt til Saul i denne vanskelige situasjonen, en skatt han aldri fikk del av.

David opplever også å komme opp i en umulig situasjon. Først mister han sine koner og barn, får sitt hjem nedbrent og gråter til det er tomt for tårer, før hans egne menn i sin fortvilelse vender seg mot han og ønsker å steine ham. Hvilket umenneskelig press. Alle hadde vel nikket bekreftende til at dette er for mye å takle for en sjel. Hvor mange av oss hadde vel ikke latt sjelen rives med inn i en bakevje og begynt å stille spørsmål ved Herrens trofasthet?
David gjorde ikke det. Han hadde lært seg en hemmelighet. Han søkte styrke hos sin Gud. Midt i all fortvilelse og nød, vendte han sitt hjerte til Gud og ble bønnhørt. Hans hjerte fant trøst og styrke hos Den Gode Hyrde som også var nær i denne håpløse situasjonen. David søkte også Herrens råd og fikk ord ifra himmelen. Han og hans menn satte etter fienden, reddet alle hustruer og barn og tok byttet tilbake.

David kom seg ikke bare gjennom den vanskelige situasjonen, men han fant også perlen som lå gjemt i alle vanskelighetene. I hans hjerte ble det skrevet med evige ord: "Gud svikter ikke når alt er svart og når selv dine nærmeste er ute etter å ta deg."

David møtte mange vanskeligheter siden i livet og måten han taklet mange av disse på viser at perlen fortsatt lyste i hans hjerte.

Det hemmelige stedet
Livets vanskeligheter kommer sjelden alene. De har en egen evne til å komme i flokk eller å avløse hverandre.

Salme 38.11-13: Jeg har hjertebank, min kraft utmattes. Også mine øynes lys er borte fra meg. Mine kjære og mine venner holder seg på avstand fra min plage, og mine nærmeste stiller seg langt unna. Og de som ønsker livet av meg, legger snarer for meg. De som søker det som er ondt for meg, snakker om ødeleggelse, og svik taler de hele dagen lang.

Mange kan vel kjenne seg igjen. Vanskeligheter hvor man enn snur seg. Forsøker man å sove dem bort, er de trofast på pletten så raskt man er våknet.

Salmisten David har hjertebank, er uten kraft, venner og kjente svikter og fiendene reiser seg igjen. Og hva gjør han så? Salmen slutter slik: Ikke forlat meg, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg! Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse!

David gjorde det igjen; han fant hemmeligheten. Hans hjerte søkte til det hemmelige stedet. Det finnes et sted vi alltid kan gå til. Et skjulested for vår sjel hvor vi kan søke ly når livets stormer slår inn over oss. Marta lokket Maria inn til dette stedet når de var sorgfulle etter sin bror Lasarus’ død i det hun sa: "Mesteren er her og kaller på deg". I Mesterens nærhet vil sjelen finne hvile og trøst uansett hva den møter på av vanskeligheter.

Hva gjør vi når livet er ubarmhjertig med oss? Hvor vender vi oss og hva skjer med vårt hjerte?

Ved å vende hjertet til Herren i alle situasjoner, kan selv den største umulighet forvandles til en slipestein i Herrens hånd. Til og med ting som fienden kanskje har bygget opp over lang tid og som er tenkt til vår ødeleggelse, kan forvandles til et arbeidsverksted for Herren. I stedet for at hjertet forherdes og bitterheten tar overhånd, mykner hjertet i Pottemakerens hånd og formes til et vakkert kar. Gnistene spruter kanskje når hardt møter hardt, men eggen får sakte sin glans tilbake og skinner enda mer av Herrens herlighet.

Rom. 8.28: Og vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter Hans rådslutning.

Alle ting! Godt og ondt, seire og nederlag, triumf og fiasko - alt kan lede til og ende opp i noe himmelsk om vi bevarer vårt hjerte hos Gud gjennom alt. Det kritiske spørsmålet blir ikke hva som møter oss av vansker, men om vi elsker Gud. Om vårt hjerte både i gode og onde dager banker varmt for vår elskede Brudgom som alltid har elsket oss først.

La Herren gjøre Sitt verk
En slipestein kan enten slipe eggen skarp og fin igjen eller den kan ødelegge eggen fullstendig. Alt ettersom hvor mye eggen vinkles og hvor mye press som legges på.

Når Herren sveiver i gang slipesteinen kan du være trygg. Han sliper aldri en egg i stykker. Han har lovet at vi ikke skal bli fristet over evne, men sørger alltid for en vei ut slik at vi kan være i stand til å bære det (1. Kor. 10.13).

Kanskje du står i umuligheter i dag og ikke ser noen utvei. Kanskje alt har tårnet seg opp og det er vanskeligheter hvor du enn snur deg. Kanskje hjertet banker av angst og alle rundt deg svikter. Vend ditt hjerte til Herren og våg å legge alt i Hans hånd. Han er skjult til stede og Han har lovet å lage en vei ut. La Ham lede hvert et steg, la Ham trøste og styrke, la Ham fornye troen, la Ham bestemme tidspunkt og la Ham frelse og utfri som Han vil.

Og midt oppe i dette; la ditt hjerte være åpent for å møte Herrens slipestein. Midt i våre vanskeligheter ligger det en skatt og venter på oss. La Mesteren hente glansen frem igjen i ditt liv med Ham og forme deg til et ærens kar.

Herren elsker sine!

Gud velsigne deg!