Guds farshjerte

Mange mennesker går i dag rundt med et underlig bilde av Gud. Noen hevder at Han ikke finnes, mens andre tror at Gud er en eller annen slags mystisk kraft eller et ubeskrivelig vesen et sted langt der ute i det store intet.

Andre stiller seg kanskje spørsmålet: Hvordan er Gud egentlig og går det i det hele tatt an å få kontakt med Ham?

Dette er spørsmål som gjennom alle tider har opptatt menneskene. De er det vi kaller "evige spørsmål".

Mennesket ble i følge Guds Ord, skapt i Guds bilde og tenkt til å leve i fellesskap og harmoni med sin Skaper. I syndefallet ble dette naturlige og nære samfunnet brutt. Ikke bare for Adam og Eva, men for hele menneskeslekten. Men det finnes likevel noe i mennesket, som Skaperen har lagt ned i oss og som lengter tilbake til sitt opphav og kontakten med Ham som skapte det.

Utslag av dette kan man se overalt der det finnes mennesker. Uansett rase og nasjonalitet. Uansett hvor man måtte bo. Om man har utdannelse eller ikke, så ser man at mennesket søker etter kontakt med noe de kan tilbe og søke beskyttelse hos.

Det er den nedlagte lengselen i mennesket, som søker, leter og lengter etter sitt opphav.
Spørsmål krever svar, og da er det godt å vite at det finnes ett sted vi kan gå for å finne svar på disse viktige spørsmålene.

Den som leter.
Bibelen lover oss at den som leter, han skal finne (Lukas 11.10). Men det er viktig at vi leter og søker med et åpent sinn og et ærlig hjerte.

I Bibelen leser vi i Joh. 3.16: " For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Dette ene verset alene, forteller oss mange viktige ting: For det første at Gud er en kjærlig Gud som bryr seg om og elsker alle mennesker som bor på jorden. For det andre, at Han var villig til å betale den høyeste pris noen kan betale med - nemlig ved å gi Sin egen Sønn til å dø på et kors for vår skyld, for våre overtredelser og misgjerninger. 

Dette gjorde Han av kjærlighet, for å vinne tilbake til Seg hele menneskeheten som på grunn av syndefallet var blitt skilt fra Ham.
Så fra Guds side, har nå alle mennesker muligheten til å komme tilbake til samfunnet med Ham.

Dette blir imidlertid først virkelig for den enkelte av oss, når vi personlig tar imot og tror det verk Jesus, Guds Sønn, gjorde for oss da Han døde på korset for våre overtredelser og synder.

Joh.1.12. sier: Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.
Tenk så fantastisk! Hvis vi vil tro Hans ord, så gir Gud selv oss rettigheten til å bli ett av Hans elskede barn. Og da må det jo selvsagt også bety at Han vil være som en Far for oss. 

Bibelen tegner et klart bilde av at Gud ønsker å være som en far for sine barn. Ikke en fjern og upersonlig Gud som det ikke nytter å prøve å få kontakt med.

Bildet av Gud som Far, forsterkes og understrekes kraftig i Det nye testamentet og da kanskje spesielt i Johannesevangeliet og i Johannes' brev.
Siden dette nevnes så ofte, så må det jo være noe Gud ønsker å formidle til oss, som er veldig viktig og som Han vet vi kanskje har vanskelig med å gripe fullheten av. Det kan faktisk virke som om Jesu egne disipler hadde problemer på dette området.

Når vi leser i Joh.14.8 sier Filip til Jesus, like før Jesus går til korset: " Vis oss Faderen og det er nok for oss"!

Det er nesten så man kan kjenne undringen i Jesu svar. "Så lang en tid har Jeg vært hos dere, og du kjenner Meg ikke, Filip? Den som har sett Meg, har sett Faderen."

Jesus prøvde hele tiden mens Han vandret på jorden, gjennom Sitt liv og Sin tjeneste, å vise oss hvem Gud er og hvordan Han er. Først og fremst at Han er en Far, en man kan stole på, en man kan komme til og som er full av nåde og kjærlighet.

Tenk bare på når Jesus lærte sine disipler å be.
Han ba dem ikke om å be til en Gud som var upersonlig og fjern. Nei, Han sa: "Når dere ber, skal dere si: Fader vår, Du som er i Himmelen."(Matt. 6.9). Her ser vi tydelig at Guds vilje er at vi skal komme til Ham som barn og se på Ham som en far - en god far som elsker sine barn og har omsorg for dem.

At Han ønsker å vise omsorg ser vi i klart i verset foran, i vers 8. Der sier Han:" For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber Ham." Her sier Han jo virkelig, at Gud er en Far som er der for sine barn, for å høre på dem når de ber og for å møte deres behov. Like mye som Han ønsker å trøste, styrke og oppmuntre dem i livets vanskelige og tunge stunder.

Sagt med andre ord, Han ønsker å ta del i våre liv på alle livets områder.

Et annet eksempel på dette, ser vi klart i Joh.11.41 og 42.
Her er Lasarus død og Jesus står foran graven. Han hadde nettopp forsikret Marta at om hun trodde, skulle hun få se Guds herlighet. Uansett hvor umulig situasjonen syntes å være, så henvender Jesus seg i full tillit til Gud, Hans Far.

La oss lese disse vers: 41. "De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, Jeg takker Deg fordi du har hørt meg.
42. Jeg visste jo at Du alltid hører Meg, men for folkets skyld som står omkring Meg, sa jeg det, for at de skal tro at Du har sendt Meg."

Han visste at Hans Far i himmelen alltid var der, rede til å lytte til Hans bønn.

Jesus viste oss også hvor nådig og god Gud er.
I Luk.15-11. leser vi om den bortkomne sønnen. Han hadde gått bort fra sin far etter først å ha krevd å få sin rettmessige del. Dette hadde han så i etterkant sløst bort i et utsvevende liv. Til slutt, når alt var oppbrukt, satt han der ribbet, skitten og fillete tilbake og åt rester sammen med svinene. Da kom han til å tenke på sin far, hvor god han var og hvor godt han hadde hatt det da han var hjemme hos ham. På grunnlag av dette, tok han mot til seg og bega seg på veien hjem, i håp om å få jobbe hos ham som en av hans tjenere. Han forventet ikke lenger å bli sett på og behandlet som en sønn og medarving.

De fleste av oss kjenner vel historien og utfallet av den.

I vers 20. leser vi: "Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham. 21. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn."

Full av kjærlighet og glede, ber han tjenerne om å slakte gjøkalven, gir ham nye klær og setter en ring på hans finger og holder en stor gledesfest fordi han var kommet hjem igjen. Et tegn på at han fortsatt var å regne som hans kjære barn og sønn.

Det er en gripende historie og et fantastisk bilde på Gud og Hans farshjerte for sine barn.

På samme måte står Han der i dag, like kjærlighetsfull og nådig, og venter på at vi mennesker, uansett hvor mye dumt vi måtte ha gjort, skal komme tilbake, hjem igjen til Ham. For vi er alle, på grunn av syndefallet, blitt bortkomne barn av Gud.

Jesus viste oss også gleden Han fant ved å leve sitt liv og sin tjeneste helt og fullt overgitt til Gud, sin Far.
I Joh.4.34 sier Han: "Min mat er å gjøre Hans vilje som har sendt Meg, og å fullføre Hans gjerning".

Jesus hadde som sagt, først og fremst sin store glede av å adlyde og være i nært fellesskap med sin Far. Alene med Ham i bønn og samtale. Her hentet Han styrke og her viste Faderen Ham hva Han ville Han skulle gjøre.

Det var gleden og styrken Han fikk gjennom dette nære forholdet til Faderen, Jesus ville formidle til oss som Hans etterfølgere. Ikke bare at Han var Guds Sønn, men at Han også var avhengig av Faderen.

På den måten ville Han vise oss at vi også er helt avhengige av å ha et nært forhold til Jesus og gjennom Ham også til Faderen, etter at vi gjennom troen på Jesus, er blitt Guds sønner og døtre. Så er vi, på samme måte som Han var, helt avhengig av dette nære forholdet til Ham.

Joh.5.19 " Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det Han ser Faderen gjøre. For det Han gjør, det gjør Sønnen likeså".

Dette er hva Jesus ønsket å formidle til de som ville følge Ham - den gangen og nå.

Dette tror jeg er det viktigste vi som kristne kan gjøre. Holde oss nær til Gud, bruke tid i stillhet og i Ordet, så vi lærer å kjenne Ham og Hans stemme. Så vi blir trygge i Gud som vår Far og gjennom dette nære forholdet, kan nå ut til menneskene i vår tid.

Til slutt har jeg lyst til å peke på et herlig vers i Johannesevangeliet. Det er i Joh.20.17 hvor Jesus selv sier, at når vi er kommet til tro på Ham, så er vi blitt innlemmet i Hans familie.

Det var på morgenen at Maria Magdalena var ved graven og hun får se Jesus etter at Han har oppstått fra de døde.

(vers 17) "Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er Jeg ikke faret opp til Faderen! Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til Min Far og deres Far, Min Gud og deres Gud".

For et herlig vers! Det feier all tvil til side når det gjelder vårt barnekår hos Gud. Tenk hvilken nåde. Ved troen, så er Jesus, selv om Han er vår konge, mester og frelser også blitt vår bror og Gud selv er blitt vår Far.

Så nært er det Gud ønsker at vi skal være.

Gud velsigne deg!