Herre, lær oss dine veier !

Lukas 5:27-28:
"Deretter gikk han ut. Og han så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han forlot alt og stod opp og fulgte ham."

Jesus kaller oss til å følge ham!
Da vi første gang hørte røsten i fra vår frelser, og vi gjensvarte på den, ble vi frelst. Vi var syndige mennesker som trengte frelse og bare en kunne fri oss ut fra denne håpløse stilling. Vi fikk se vår fortapte stilling innfor den levende Gud og kallet til å følge ham ble lagt ned i våre hjerter. Den dype kløft mellom oss og Gud, som synden hadde laget, ble fjernet og veien ble åpnet til Faderen. Jesus gjorde dette verket for oss da han villig ga sitt eget liv for oss på Golgata, og han har lovt å være med oss alle dager inntil verdens ende. "Alle dager" peker på alle livets situasjoner og omstendigheter, både gode og onde. Han vil gå med oss – vil vi følge ham?

Det skulle være en selvfølge for oss kristne at vi ville leve vårt liv sammen med Jesus - det er jo det som er meningen. Men mange kristne i dag lever i høyeste grad sitt eget liv og vil ha Jesus med på det. Han får liksom slå følge med på veien. Fokuset blir på ens eget liv og en håper på at Jesus går med. Man ber til og med at han skal velsigne selvlivet, og at ens egne ambisjoner og drømmer skal bli virkelighet. Kommer ikke Jesus da i skyggen av egoet?

Er det et overgitt liv? Har vi da forlatt alt for å følge ham? Jesus sa: Følg meg!
Er det ikke slik at vi mennesker vil ha styringen selv, sette kursen for vår vandring?

Hører du kalleropet?
Johannes 10:27-28:
"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd."

Bibelen bruker et fint bilde av Jesus som er vår hyrde og at vi er hans får. Hyrden leder fårene til de beste beitemarkene, han beskytter mot farer og har omsorg for de. De fårene som hører røsten hans, følger ham. Jesus har gått en vei for oss, han har vist oss veien til Faderen slik at vi skal finne ham og livet han vil gi oss. Jesus sa: Jeg er veien og sannheten og livet.

Jesus valgte Faderens vilje i alle ting. Han gav avkall på sitt eget for å tjene ham. Selv i livets vanskeligste og tøffeste perioder valgte han å gå veien Faderen ledet han, ja helt til korset for vår skyld. Vi leser historien og kjenner den godt og har som resultat selv blitt forvandlet av den. Tenk hvilken overgivelse han viste verden!

Matteus 26:39:
"Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil."

"Ikke som jeg vil, bare som du vil". Det er en total overgivelse i Mesterens hånd. Han visste at han var i trygge hender, at hans Far ikke kom til å svikte ham.

Lukas 9:23-24:
"Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det."

Med vår vestlige, materialistiske tankegang og vår selvopptatthet fortoner dette seg for mange som å fraskrive seg retten til å leve et liv i frihet. Derfor vegrer mange seg mot å leve et overgitt liv. De orker ikke tanken på å fornekte seg selv, miste sitt eget liv, gi avkall på alt. Hva har vi da igjen? Hvordan skal vi da leve? Ja, spørsmålene blir mange når man er opptatt med sitt eget. Men tenk på løftet han ga oss. Den som mister sitt eget liv, han skal berge det! Jeg tror mesteren som skapte oss, vet hva som er det beste for oss. Han kaller oss til et liv med ham hver dag. Det kan koste å legge bort de ting som vi så gjerne vil gjøre til fordel for de ting mesteren vil at vi skal gjøre. Ta opp korset og du kommer å berge livet!

Overgivelse
Så hva er overgivelse for noe?

I krig hvor to parter kjemper en innbitt langvarig kamp og den ene taper terreng, ser det går mot slutten, da er det bare to utveger – enten utslettelse eller overgivelse. I en slik situasjon blir man tvunget til en overgivelse for å berge livet. Det er en overgivelse en helst ikke vil gjøre, en kjemper i mot så lenge det går an. Overgivelsen blir en total kapitulasjon innfor den andre part. Uvillig men påtvunget.
Det innebærer å legge ned alle våpen, gi seg over betingelsesløst. Hva som så vil skje, vet man ikke.

Jesus kaller oss til villig å gi oss over til han. Et hjerte som sier "Ja Herre, jeg vil" er
ydmykt, villig og til behag for ham. Da er det trygt å kapitulere innfor ham, gi ham alle egne ambisjoner og veier. Man overgir seg til en annen som blir herre, enn en selv.

Hva vil så skje? Egentlig det vi innerst inne lengter etter. Vi møter vår mester Jesus Kristus som vil lede oss gjennom alt i denne verden. Han tar omsorgen for oss og vandringen sammen med Jesus blir et avhengighetsforhold hver dag. Han vil våke over de veier vi går og lede oss inn på sin vei.

Hvilken vei går du?
Ordspråkene 5:21:
"For en manns veier ligger åpne for Herrens øyne, og han gir nøye akt på alle hans fotspor."

Herren gir nøye akt på den veien vi går. Han ser hvor vi setter våre fotavtrykk.
Hvor har du gått i det siste? Fotavtrykkene avslører deg og meg. I nysnøen synes fotavtrykkene godt. Vi kan se hvilken vei en person har gått eller om han har løpt av gårde. Du kan se om han er liten eller stor, om det er lenge siden eller om det er ferske spor. Noen ganger kan en også se hva slags sko vedkommende har hatt på seg. Om mange har gått i lag, vil det mest sannsynlig være en oppgått sti.

Om du følger sporene, kommer man til stedet der personen har vært.
Om Herren gransker dine fotspor, hvor kommer han da?

Job 34:21:
"For Guds øye vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt."

Leder dine fotspor til Kristus, er stiene oppgått eller er de i ferd med å forsvinne helt.
Gud øye ser alle våre skritt og hans ønske er at de skal lede til ham.

1. Peter 2:21:
"For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor."

Jesus har gitt oss sitt eget liv som eksempel for oss, så vi kan følge etter ham hver dag. Jesu liv var en vandring etter Faderens vilje. Du kan granske den og du finner en som ga seg selv for andre alltid. Fra han ble født til han led døden på korset, var han trofast og uten synd.

Hvorfor er det så viktig med vandringen vår? Jo, fordi Gud vil bruke deg i tjeneste for ham. Gud kunne jo bare sett på tilstanden akkurat i nuet. Tatt temperaturen og sagt ok vi går for ham. Men kan Gud regne med oss når det ikke bare er solskinn?

Selv verden ser etter vandringen når de skal ansette en person i en jobb. Man sjekker hans papirer, om han har den rette kompetansen. Hva har vedkommende gjort i sitt yrkesliv? Man sjekker referanser, de som kjenner vedkommende gjennom mange år. Alt dette for å være sikker på at en får rett person på rett plass.

Salme 101:6:
"Mine øyne ser etter de trofaste i landet, for at de kan bo hos meg. Den som ferdes på den rettskafnes vei, han skal tjene meg."

Nå er det slik at ingen kan påberope seg et perfekt liv og det er heller ikke det Faderen ser etter. Vi mennesker ser ofte på det ytre, men Herren ser faktisk på vårt hjerte.

1. Korinterbrev 1:26-29:
"Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe - for at intet kjød skal rose seg for Gud."

Tenk at han har utvalgt oss til å gjøre Guds vilje, derfor ser han etter de trofaste i landet. Han har gjort alt og forberedt gjerningene slik at vi kan gå i dem. For et utgangspunkt vi har!

Jesu fotspor
La oss se på Jesu fotspor som vi skulle følge:

  • Lukas 6:12:
    "I disse dager skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud."
Jesus fotspor ledet opp i fjellet der hvor han kunne være for seg selv å be til sin Far. Han banet en vei for oss like inn til Faderen, der hvor vi i dag kan ha samfunn med ham. Gjennom bønn, tilbedelse og lovsang kan vi være til behag for vår mester. Der står han med åpne armer og tar imot oss også når livet går oss i mot. Vi har en herlig frelser som vet å hjelpe oss i alle ting. Der hos han åpenbares også hans vilje og vi kan ta del i den gjennom å bære den ut i forbønn.

  • Lukas 2:49:
    "Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?"
Jesu fotspor ledet inn i templet hvor han hørte på lærerne og spurte dem. For Jesus var templet "min Fars hus" og han måtte være der. Menigheten er stedet der hvor de troende kommer sammen for å høre Guds Ord og for å bli bygd opp og utrustet til tjeneste. Der finnes omsorgen, fellesskapet og Gudstjenesten. Leder dine fotspor inn i menigheten?

  • Matteus 22:29:
    "Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft."
Jesus var bevandret i skriftene. Han kjente skriftene og Guds kraft. Guds ord er mat for vårt indre menneske. Det gir styrke og kraft, opplyser og rettleder oss til å vandre på hans veier. Daglig trenger vi denne føden i våre liv. Du er faktisk avhengig av dette for at ditt åndelige liv skal leve og utvikle seg.

  • Matteus 9:36:
    "Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde."
Jesu fotspor ledet ut til folket. Han hadde inderlig medynk med dem og han tok seg av dem. Han gav dem mat, helbredet og trøstet dem. Hvor tar dine steg veien når du møter menneskene som trenger hjelp? Er din hånd uttrakt og finnes det medynk?

  • 1. Peter 2, 19-25:
    "… Men om dere tåler lidelse når dere har gjort godt, da finner det nåde hos Gud. For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor,…."
Jesus gikk lidelsens vei. Han ble spottet og hånet, men han unndro seg ikke. Han led uforskyldt. Hvordan handler vi når vi blir forfulgt? Blir vi harde og slår tilbake, eller går vi veien som Jesus gikk?

Gud velsigne deg i vandringen sammen med din Jesus. Husk at Jesus er veien og sannheten og livet!

Amen