Job

Vi lever alle i en verden hvor det eksisterer mye ondt og store lidelser.
Alle mennesker får oppleve lidelse før eller senere her i livet. Det er helt klart forskjell på oss mennesker og hvor "mye" vi må lide. Dette kan vi i alle fall si hvis vi tenker på ytre, synlige lidelser. Men det eksisterer også lidelser som ikke nødvendigvis synes på det ytre mennesket.

Tenk bare på Lot, der det står at han "pintes i sin rettferdige sjel" over synden i Sodoma og Gomorra (2 Pet.2,8)
Dette er i sannhet en svær lidelse som rammer mange rettferdige.

I denne nettpreken skal vi se litt nærmere på Jobs bok og den situasjon som rammet denne mannen. Takk og lov at Jobs bok finnes i bøkenes bok - Bibelen. Denne forunderlige boken om en rettferdig manns dype lidelse.

Da lidelse og prøvelser er en så stor del av det menneskelige livet, er det kanskje ikke så underlig at denne boken med historien om den prøvede mannen Job, dukker opp midt i "hjertet" av Bibelens bøker. Gud Herren har gitt alle mennesker til alle tider en bok med 42 kapitler som igjen, i seg selv, rommer en nær uutømmelig kilde full av trøstefulle tanker og svar.

Vår Gud som er vår Far er en Gud som bryr seg om sine barn. Han har omsorg om oss og Han vet at vi er skrøpelige kar. Lidelse virker så forskjellig på oss mennesker. Noen blir harde og bitre og drar seg bort fra Gud under lidelse og prøvelser. Andre oppnår den motsatte virkning. De blir mykere, ydmyket og drar seg nær til Gud under alle slags prøvelser. Og det er jo nettopp dette som er hele kjernen i lidelsen og dens "problem". Ikke alltid skulle vi spørre "hvorfor må jeg lide dette", men heller "hvordan reagerer jeg i lidelsen"? Hva skjer med meg under prøvelsene?

Velsignelse eller forbannelse?
Det kan virke hardt å si at lidelsene faktisk kan virke velsignelse eller forbannelse i våre liv, men like fullt ut viser både Ordet og ikke minst historien oss at slik kan det være.
For noen virker trengsler og lidelse til et nærmere forhold til sin Gud, andre vender seg bort fra, eller enda verre, mot Gud i lidelsen. Det er selvsagt ikke slik at det er en forbannelse hvis man får tanker om hvorfor Gud tillater slikt å skje osv, men det kan i verste fall ende svært alvorlig hvis man ikke kommer ut av alle spørsmålene om hvorfor.

Mange har latt sine spørsmål gå over til å bli en anklage. Denne kan så lede videre til bitterhet mot Gud. Får denne bitterheten slå rot, kan dette igjen ende med et frafall fra den levende Gud.

Gud som den kjærlige Far Han er, er alltid tilstede i våre lidelser for å skape noe godt ut av det som var tenkt til ondt. Mange er de vitnesbyrd om sjeler som ble frelst ut av og igjennom trengselens svelg. Kan det komme noe godt ut av trengsler? På dette spørsmålet må vi svare et ubestridt ja!

Peter skriver jo blant annet: " Men når dere gjør godt og likevel må lide, hvis dere da kan være tålmodige, er det prisverdig for Gud." ( 1 Pet. 2,20a).


Litt om lidelse i NT.
La oss se på noen skriftsteder i NT som omhandler lidelse.

Apg. 9,16:  "Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt Navns skyld."

Rom. 8,17-18:  "Og hvis vi er barn da er vi også arvinger, Guds medarvinger og Kristi
medarvinger så sant vi lider med Ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med Ham. For jeg er overbevist om at lidelsene i den nåværende tid er for ingenting å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart på oss."

2 Kor. 1,5:  "For slik som Kristi lidelser kommer til oss i rikt mål, slik blir også vår trøst rikelig i Kristus."

Fil. 1,29:  "For det er gitt dere, på grunn av Kristus, ikke bare å tro på Ham, men også å lide for Hans navns skyld."

2 Tim. 3,12:  "Alle som vil leve Gudfryktig i Kristus Jesus blir forfulgt."

1 Pet. 3,14a:  "Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere salige."

1 Pet. 4,12-13:  "Dere kjære! Dere skal ikke undre dere over den ildprøven som kommer over dere, som om det hendte dere noe underlig. Men gled dere i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, slik at dere også kan glede dere med overstrømmende  glede når Hans herlighet blir åpenbart."

1 Pet. 4,19:  "Derfor skal også de som lider etter Guds vilje, overgi sjelene sine til Den trofaste Skaper, mens de gjør det gode."

Som vi ser ut av disse skriftstedene er Bibelen kjent med at det kommer lidelser over de rettferdige. Man kan faktisk si at det er nokså normalt at man i perioder må lide på en eller annen måte.

Det er selvfølgelig mange årsaker til at mennesket er kommet inn i lidelser. Noen lidelser er helt uforskyldt, mens andre kan være "selvforskyldt". Felles for alle må være at Gud er større og at Han er med oss i lidelsene.

Noen lidelser frir Gud oss ut av umiddelbart, andre ganger kan det være en sann tålmodighets prøve å komme igjennom. Men Gud er mektig til å ta den rettferdige igjennom alle lidelser og å fri ham ut fra de.

"Mange er plagene for den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle." (Salme 34,20)

Lidelsenes velsignelser
Er det mulig å tale om lidelse som velsignelse? Ja, vi kan i alle fall si at lidelsen kan lede til velsignelse. Selve lidelsen i seg selv kan jo være alt annet enn det vi forbinder med Guds velsignelser, men dette utelukker ikke den sannhet at velsignelsen så og si kan ligge skjult i lidelsen.

Hvis det at vi lider ondt, gjør at vi for eksempel av den grunn holder oss nærmere Herren, vil  lidelsen i så måte bringe en velsignelse av et sterkere åndsliv. Nå er det selvsagt ikke slik at man må ha vanskeligheter eller prøvelser for å holde seg nær til Herren, men allikevel er det en kjensgjerning at "det gode liv" i mange tilfeller faktisk har ført sjeler snarere bort fra Herren enn nærmere til Ham.

Vi ser hvordan kristne som virkelig blir forfulgt ofte er brennende og overgitt i sin tro. Samtidig ser vi hvordan rikdom og velstand kan føre til et "slappere" åndsliv. Det er ikke en nødvendighet at det må være slik, men dessverre så ser vi at det ofte er slik.

For noen så ble prøvelsen akkurat det som trengtes for å vekke opp avhengigheten til Herren.

Vi ser også i skriften hvordan nasjonen Israel vendte seg bort fra sin Herre og Gud i det de ble "fete" på det gode liv (5 Mos. 32,15)

Så til Job
Jobs bok en bok  som har vært til stor hjelp for mange mennesker opp igjennom historien. Like mye som boken har skapt trøst kan det virke til tider som den også har skapt "tolkningsbryderier". Det finnes svært mange meninger om Jobs bok og dens innhold.

Selve dette ordet om lidelse er jo noe alle mennesker ikke ønsker å møte. Vi ønsker vel de fleste av oss å unnfly alle lidelser. Et liv uten lidelse er skjønt, men det hører nok dessverre ikke denne verden til. Derfor er det likeså greit å gå lidelsene i møte med visshet om at Gud er med og at Han er mektig til å frelse.

Lidelse er et stort område og det er ikke for ingenting at menneskene opp igjennom tidene har plundret med "lidelsens problem". Man kan forklare og bortforklare saker som har med lidelser å gjøre, og kanskje med tanke på at vi drømmer om et liv uten lidelse så er det oppstått så mange forklaringer på dette som har med lidelse å gjøre?

I dette besøk vi nå skal avlegge hos Job og hans venner skal det ikke forsøkes å gi alle svarene, for de sitter ikke denne skribenten med. Derimot skal jeg forsøke å la Jobs bok selv få tale til oss. Så la oss nå nærme oss denne så hardt prøvede mann- mannen Job.

Ulastelig og rettskaffen 
"I landet Us var det en mann som hadde navnet Job. Denne mannen var ulastelig og rettskaffen, han fryktet Gud og vendte seg bort fra det onde."  (Job 1,1).

"Da sa Herren til Satan: har du vendt ditt hjerte mot Min tjener Job? For det er ingen som ham på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann, en som frykter Gud og som vender seg bort fra det onde." ( Job 1,8)

Som nevnt kan våre lidelser ha forskjellige årsaker. Jobs lidelse har, slik boken viser oss innledningsvis, direkte årsak i hans Gudsfrykt og hans hellige livsførsel.

Forsøker vi å granske Jobs liv for om mulig å finne en synd, eller en annen årsak i hans liv til den enorme lidelsen som rammet ham, får vi et sterkt korreks av skriften selv. Når vi leser Jobs bok så ser vi tydelig at i Jobs sak så er det nettopp mannens Gudsfrykt som vekket oppmerksomhet og egget vrede i mørket. Å forsøke å lese noe annet inn i Jobs bok blir å utøve vold på teksten.

Bunnløs lidelse
Tar vi for oss Jobs lidelse og setter oss inn i den, så skal vi fort se at her er det en mann som faller ned i en "bunnløs" lidelse. Ikke mange mennesker på vår jord har vært så testet som denne mannen. Jeg vil anta at de fleste som leser dette ikke er i nærheten av en prøvelse som vi nå skal gå inn å se på.

Først mister Job hele sitt livsgrunnlag, sine husdyr og sine arbeidsfolk (1,13-18).

Dette er trinn èn i Jobs lidelse. Vi kan jo forsøke å tenke oss at dette skulle ramme oss. Hvordan ville vi ha reagert? Hvordan ville vi ha taklet en slik ulykkesmelding? Det slår inn mot Job som voldsomme slag- mistet alt sitt livsgrunnlag, sine verdier og tjenestefolk. Han blir så å si ribbet til skinnet rent matrealistisk.

Trinn to avløser så med følgende dødsbudskap: Alle barna dine er blitt drept i en ulykke, Job.
Dine unge sønner og døtre, ti i tallet, omkom alle i en og samme ulykke (1,18-19).

Hvem kunne orke å ta imot en slik melding, uten at hjertet måtte visne hen og dø bort i oss? Kan du forestille deg hva som nå treffer denne allerede hardt rammede arming?

Som om dette ikke skulle være nok, kommer nå det tredje trinn i lidelsen:

" Så gikk Satan bort  fra Herrens åsyn og slo Job med smertefulle byller fra isse til fotsåle."

Her sitter da Job, mistet alle sine husdyr, eiendeler, tjenestefolk, sine barn og nå også sin helse. Det eneste han nå har igjen her på jord er sin hustru og hun skal nå bli lidelsens fjerde trinn.

Å hvor mye kunne ikke denne mannen nå trenge en kjærlig hustru som i alle fall kunne trøste ham med at de jo fortsatt hadde hverandre. Men når mørkets time er der, ser det ut som om hensynsløsheten er i overmakt, og hans hustru vender seg mot han.

"Da sa hans hustru til ham: Står du fortsatt fast i din ulastelighet? Forbann Gud og dø!"

Hele helvetes plan mot Job og Gud, uttales her rett i Jobs ansikt og det kommer fra hans egen hustru: "Forbann Gud og dø". Disse ord kan vi nok sette som mørkets plan for alle de utvalgte. Gud elsker sine barn og at de dyrker og hengir seg til Ham. Samtidig så vekkes det vrede i mørket over tjenere som elsker sin Herre.

Hva med reaksjonen?
Her ser vi altså to mennesker som er hardt prøvet, men de reagerer svært forskjellig på prøvelsen. Selv om denne prøvelse var rettet mot Job, er det klart at den også rammet hustruen tungt. Hun mistet sine barn og sin sikkerhet rent økonomisk. Men hun vendte seg mot Gud og mot Job. Hvem kan vel ikke forstå Jobs hustrus dype sorg og fortvilelse? Hun ble barnløs i et øyeblikk, alt godt livet hadde gitt, ble revet vekk fra henne, men hennes reaksjon vil bli stående som ektemannens motstykke.

Jobs reaksjon i trengselen er nært sagt "overmenneskelig".

"Han sa: Naken kom jeg ut av mors liv, naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, Herren tok. Herrens navn være lovet." (1,21).

" Du taler som en av de dåreaktige kvinnene. Er det bare det gode vi skal ta imot fra Gud, og ikke også det onde?" (2,10).

Her legger Job for dagen en holdning som viser at han var ikke en person som var matrealist eller blitt oppslukt av sine rikdommer på noen annen måte. Job erkjenner at alt tilhører Herren. Hvis vi har noe her i livet, så er det noe vi har fått til låns og ikke til eiendom.

Djevelen feilvurderte Job
Djevelen gjorde den feilvurdering at han regnet med at Job var av samme slag som han selv og som han har sett hos mange andre mennesker. Men her tok han altså fullstendig feil, når han sa til Gud at hvis du tar fra ham alt du har gitt, vil han vende deg ryggen.

Men Jobs hjerte hadde ikke festet seg ved rikdommen og det gode liv. Han gikk ikke under når alt dette gikk under. Job levde som salmisten sier: "Hvis velstanden øker, så knytt ikke ditt hjerte til den." (Salme 62,11b).

Selv når Job mistet all velstand, ja endog sin helse, så forblir hans hjerte i takknemmelighet og lovprisning til Gud. Bibelen vitner om Job:

"I alt dette syndet ikke Job og han anklaget ikke Gud for å være urettferdig." (1,22).

Neste fase
Neste fase i Jobs lidelse skulle vise seg å bli hans venner som kom for å gi han trøst og sjelesorg. Elifas, Bildad og Sofar dukker opp i horisonten, klare til å gi "førstehjelp".

Men deres sjelesorg svikter som vannet i ørkenen. Jobs møte med sine venner ble som han sier: " Mot den som er fortvilet skulle hans venn vise barmhjertighet, så han ikke forlater frykten for Den Allmektige. Mine brødre gikk fram med svik, lik en bekk, som strømmende bekker som ble borte." (Job 6,14-15).

Job ventet lindring, han håpet på forfriskelse og trøst, men fikk vennenes teologi som rappe slag mot munnen i stede.

Elifas, den eldste, åpner med å si at han ville ikke ha reagert slik som Job om det var han som var den lidende. Det er jo ingen sak å stå utenfor å forsøke å gi svar, men dette kunne selvsagt ikke lindre Jobs smerte.

Så starter de tre vennene et "korstog" mot Job. Det måtte være noe feil i Jobs liv siden dette har rammet ham. Gud var jo ikke en som gir møye til de rettferdige osv…

Vennene går tre runder med Job, bortsett fra Sofar som gir seg etter andre runde. Job fastholder sin rettferdighet og det hele tilspisser seg til et svært så giftig ordgyteri.

Det virker som vennetrøsten ble for mye for Job og han makter ikke å svelge unna deres "gode" forslag og teologi. Vi kan vel anta at Jobs sjel skriker etter trøst og oppmuntring, men han må tåle hard medfart fra vennene som mener han må ha syndet på et eller annet sted.
 
Job sier følgende om den "trøst" de gir ham.: Hvor lenge vil dere legge sorg på min sjel, og knuse meg med ord?" (Job 19,2).

En slik type sjelesorg er ikke lett å bære for noen. Det er lett for den som ikke er rammet å komme med gode og velmenende løsninger, men det er viktig å bli en som går sammen med den lidende og ikke imot.

Min gjenløser lever
Job var en Gudsmann med en sterk profetisk Ånd over sitt liv. Dette ser vi også i hans svar til sine venner. Job veksler tidvis mellom sin menneskelige skrøpelighet og den profetiske Ånd som var over han. Smerten sitter som giftpiler i han legeme og han skjønner egentlig ikke selv hvorfor dette har rammet ham. Han vet at Gud lever og er allmektig, men han ønsker å komme i kontakt med Gud, slik at han kan få et klart svar fra Herren vedrørende sin situasjon.
Han er fortvilet og sjelen hans bølger mellom dødsskygge og lyse profetiske høyder. Han er et sprukkent lerkar med skatten fra det høye i sitt indre. Og nettopp fra denne mannen har vi dette krystallklare gammeltestamentlige utsagnet om Jesus.

 "For jeg vet at min Gjenløser lever og som Den siste skal Han stå frem på støvet" (Job 19,25).

Denne sannhet er en trøstefull sannhet som gir oss alle håp. En dag skal all lidelse ta slutt, en dag skal Jesus stå frem som den siste og da skal hver tåre tørkes bort. Dette var urokkelige sannheter for Job som det også er for oss. Men Gud møtte Job også i Jobs dager med en herlig utfrielse.

Så fikk Job se Ham
Etter vennene har avsluttet sin dialog og Elihu, en yngre mann har sagt sitt, kommer Gud selv på arenaen. De som virkelig er interessert i å finne "svarene" i Jobs bok, bør studere nøye Guds tale til Job. Den varer i fire kapitler (38-41). Nå har djevelen sagt og gjort sitt. Menneskene har sagt sitt, nå taler Herren selv og setter saken i sitt lys. Det som er interessant å merke seg i Gudstalen er at Herren ikke gir Job noe svar på hvorfor lidelsen kom over han. Gud legger ikke ut om scenen som skjedde i himmelen mellom Han og djevelen. Gud avstår fra å gi de svarene vi så ofte søker. I stede begynner Majesteten å fortelle om sine store gjerninger, om sin omsorg for sin skapelse og at hans skapelse også innehar voldsomme elementer som mennesket ikke kan stå seg imot, men bare Skaperen.

Og det er helt tydelig at det var noe som traff Job midt i hjertet. Legg merke til at Job blir satt fri fra sin håpløshet og fortvilelse før han blir helbredet og gitt velsignelsen tilbake. Job omvender seg og priser Gud, men er fortsatt like syk og plaget, men hans hjerte kommer på plass igjen i Guds omsorg og trygghet.

Så ender det hele med gjenopprettelse for Job og også for hans venner som Job går i forbønn for. Dette er en trøstefull sannhet for oss i dag også. Gud leder sine barn på underfullt vis.
Om du sitter i en prøvelse i ditt liv, kan du legge dine byrder på Guds alter. Han er nær alle som påkaller Ham i nødens stund. Det er godt å vite at vi har en Far i himmelen som vi kan søke trøst og hjelp hos i alle ting. Kom derfor til din skaper med alle dine plager og legg din sak i Herrens hender, Han har omsorg for deg.

La oss derfor avslutte i kor med Job "Jeg erkjenner at Du kan alt, og Du kan ikke hindres i å utføre hvilken plan det enn måtte være" (Job 42,2).

Gud velsigne deg!

Amen!